Dark Secrets

trettién | jeg skulle ønske

Jeg vet ikke om jeg er lettet eller forferdet over at det bare er Isabelle.

Hun står i den vide døråpningen til kjøkkenet, og hvordan hun har dyttet skyvedørene ut av veien uten at noen av oss hørte det, er et mysterie for meg.

"Øh..." stammer jeg, og blodet skyter opp i kinnene.

Cayden tenker raskt. "Kelsey hadde egg i ansiktet, så jeg prøvde bare å fjerne det."

Isabelle studerer meg i det dimme lyset fra lysekronen over spisebordet. Den rosa nattkjolen hennes bærer på tegninger av diverse ville dyr, og når hun går med forsiktige skritt mot meg, subber en brun kosebamse over gulvet bak henne. Hun tviholder på bamsen, men klarer ikke å hindre et fnis.

"Du har rett," sier hun troskyldig til Cayden. "Hun har egg i ansiktet!"

På et øyeblikk ser det ut som om søvnen vasket ut av øynene hennes, og hun ser etter bollen med røre på bordet. "Hva gjør dere?"

Jeg, som fortsatt står frosset fast i samme posisjon som da Isabelle avbrøt oss, enda mer rød i ansiktet enn jeg noen gang har vært i alle mine seksten år, kan bare være vitne til at Cayden tar Isabelle opp i armene og setter hun på benken med forsiktige bevegelser.

Han prikker nesen hennes med en melete finger. "Vi lager muffins til deg."

De grønne øynene til Isabelle studerer Cayden med ærefrykt. "Virkelig?"

Han ler en bedårende latter. "Ja, virkelig."

"Da vil jeg være med!" hyler hun, og endelig bryter jeg ut av transen min.

Jeg hysjer på henne med et glis. "Du må være stille, Belle - du vil vel ikke vekke opp Tyler?"

Hun rister voldsomt på hodet, og de gylne lokkene hennes vifter. "Han har oppført seg så rart i det siste, helt siden vi fikk høre at du lå på sykehuset. Han har ikke latt meg gå ut for å hente posten alene engang!"

Hmm, kanskje Tyler har en større hjernekapasitet enn jeg antok.

"Dessuten," fortsetter Isabelle uberørt, "-hadde han nok ikke likt at du har en gutt på besøk som kysser deg."

Jeg setter spytt i halsen, og Cayden hoster.

"Jeg er ikke dum heller, Kelsey. Jeg er seks og et halvt!"

Jeg ler og kysser henne på nesen. "Iiik, nei, slutt med de kyssegreiene, Kelsey. Tyler sine nuss er nok i seg selv."

Cayden har observert moret til nå, og han sender meg et overrasket, beundrende blikk. "Hun er ikke dum, nei."

Isabelle stråler stolt av rosen. "Du er storebroren til Jackson, ikke sant?" Cayden nikker. "Jeg håper du kommer hit oftere. Du er snill og kjempepen."

Jenta har null filter, innser jeg da, men blir fortsatt kjempetakknemlig for ordene hennes da kinnene til Cayden blir røde. Han rødmer! Noe så utrolig søtt.

"Kommer du hit oftere nå?" spør Isabelle igjen da han ikke svarer.

Cayden ser på meg, og de blå øynene hans bader i både ydmykhet og begjær. "Jeg håper det."

Brystet mitt klemmer seg smertefullt sammen av affeksjonen min for han, og jeg klarer ikke holde tilbake et betatt sukk, akkurat som Isabelle sitt da han igjen tar henne i armene for å lede oss alle til spisebordet.

Synet er både hjerteskærende og fryktelig uvant. Jeg selv klarer ikke venne meg til kjærtegnene hans, hvor det virker som om han heller ikke er vant til å vise følelser gjennom berøringer; like lite følelser, når vi først snakker om det. Å se han med en seks år gammel jente, i mens han lydig klapper den myke pelsen til bamsen hennes, er så forferdelig utenforstående at jeg blir helt ør i hodet.