The perks of being a boy

3

En blanding av skumle skikkelser og ringetonen "Marimba" suste inni hodet mitt. Øynene sperret seg opp og jeg skjønte to ting; det er mandag og jeg hadde hatt mareritt. Jeg reiste meg sakte opp fra sengen og slepte meg ned til kjøkkenet. Lyset fra kjøleskapet åpnet øynene mine ordentlig opp. Jeg døttet i meg en skive før jeg gikk opp igjen. Jeg fant en grå t-skjorte ligge under sengen og dro den over hodet. Jeg klinte inn litt hårgelé og danderte luggen, før jeg omsider gikk mot utgangsdøren.

"Er ikke du litt sen?"

"Hva mener du?"

"Siden jeg jobbet i går, får jeg starte senere i dag. Klokken er halv elleve, Walter."

Jeg slo meg i pannen og tenkte; faen ass. Jenna himlet med øynene.

"Vil du sitte på?"

Jeg nikket takknemlig. Hun startet motoren. Jeg så diamantringen sitte på ringfingeren hennes, som gle elegant over rattet. Jeg studerte Jennas ansikt. Lyserosa, fyldige lepper. Krystallblå øyne som lyste opp hele ansiktet hennes. Jenna var vakker. Av alle jenter jeg har vært med, har jeg alltid vært svak for Jenna i hemmelighet. Det er jeg fortsatt.

"Vil du fortelle meg om den der eller?"

Jeg nikket mot ringen hennes. Hun berørte diamanten lett med den andre hånden.

"Det er en veldig fin ring, som jeg liker godt."

"Skjerp deg, Jenna! Skal du gifte deg?"

"Jeg vet ikke ennå. Kasim fridde i helgen, og jeg sa ja fordi jeg ikke visste hva annet jeg skulle svare."

"Ehh.. Hva med; nei?"

Jenna så på meg med triste øyne.

"Du vet hvordan Kasim er..."

Hun stoppet bilen utenfor trappen til inngangsporten.

"Skal jeg hente deg også eller?" fniste hun.

"Morsom. Nei takk." svarte jeg før jeg smalt igjen døren.

Jeg slang på meg sekken og hørte det ringe ut til lunsj. Jeg møtte Chris og Luke ved stedet vårt: under treet med utsikt til fotballbanen.

"Her!" sa Chris og veivet med en sigarett foran ansiktet mitt.

Jeg tok den og la den mellom leppene mine.

"Hadde du det gøy med Mandy i helgen eller?" spurte Luke.

Jeg tente på sigarett og tok et drag.

"Joa.. Har hatt det morsommere."

"Ikke kødd'a! Jeg veit du likte ho."

Jeg løftet på skuldrene mine og pustet ut en røyksky. Vi satt der og så utover skolen, guttene som løp rundt banen for å imponere håpefulle jenter. Bak oss kom en andpusten Martin.

"Se her! Se hva jeg fikk av Matt!" sa Martin og veivet med en gjennomsiktig plastpose entusiastisk.

"Hva i svarte er dette'a?" lo Chris.

"Det ser jo fader meg ut som brownies." fortsatte han.

Luke og jeg så rart på han. Martin forklarte oss at det var så mye mer enn brownies, men at vi måtte vente med å smake på de til helgen. Skoleklokkene ringte og vi sprang inn til neste time.

Jeg hadde som vanlig glemt at jeg har historie og ikke matematikk etter lunsj, og måtte løpe tilbake til skapet for å hente de andre bøkene. I det jeg suste gjennom korridoren og forbi rekker med røde skap stoppet alt opp. Plutselig kjente jeg hodet verke og jeg lå strøken på gulvet. Jeg reiste meg rolig opp og ristet på hodet. Foran meg sto en jente og strakte ut hånden sin mot meg. Hun hadde sjøgrønne øyne og halvlangt brunt hår. Jeg dyttet bort hånden hennes og skulte stygt på henne.

"Herregud! Se deg for neste gang'a!" sa jeg til henne med en bestemt tone.

Jeg gikk mot klasserommet og åpnet døren. Tusen øyne lyste mot meg og mr. Stonefield så på meg med et skuffet blikk.

"Forsen igjen." sukket han.