The perks of being a boy

22

"Jo! Vi drar ut i kveld!"

"Jenna, du skal gifte deg om to dager!"

"Kasim kommer uansett ikke hjem før dere liksom er gift. Uansett er det obligatorisk å ha en eller annen form for utdrikningslag."

Jeg satt most mellom venninnene til Jenna i sofaen. De hadde kommet hele veien fra et eller annet sted jeg aldri husker navnet på. Jenna satt i den grønne lenestolen. Jeg hadde savnet å være i nabolaget, selv etter det som skjedde sist jeg var her. Jeg følte meg på en måte hjemme. Rart egentlig.

"Okay, jeg overgir meg! Det blir utdrikningslag, men bare hvis Walter får bli med. Og vi skal ha det her hjemme. "

Jeg så på Jenna, men plutselig begynte de andre jentene å juble. Jenna bare trakk på skuldrene imens hun smilte. Jeg smilte skjevt tilbake. Jenna og Kasim kom ikke til å se hverandre før vielsen, som virkelig er rett rundt hjørnet. Alt skal være fikset nå. Vi har holdt på som gale de siste ukene med å få alt på plass. Nå venter vi bare på at kirkeklokkene skal ringe.

Vi skulle møtes noen timer senere, så jeg rakk å stikke innom Rachel. Min Rachel. Vi har det veldig bra sammen. Og ja, for å bruke Rachel sine ord; "vi har gjort det". Det føltes riktig og fantastisk for første gang. For første gang skulle jeg ikke løpe vekk eller komme med dumme unnskyldninger dagen etter. Dagen etter lå vi sengen hennes i flere timer. Vi bare lå der. Det var perfekt.

Nå lå vi i sofaen imens jeg dro fingertuppene mine gjennom det brune håret hennes. Det hadde vært noen hektiske uker, så jeg sovnet nesten, før hu dultet lett borti meg. Hun begynte å le da jeg sakte åpnet øynene mine og så helt borte ut. Hun kysset meg før hun reiste seg opp.

"Du vet Jenna? Hun gifter seg snart, som du vet, og i dag skal hun ha en liten form for utdrikningslag. Syns du det er greit at jeg går?"

Hun svarte med et kyss. Hun lo og syntes jeg var søt som ba om tillatelse. Og ja, jeg inviterte henne med meg som date til bryllupet.

Klokken nærmet seg elleve og jeg sto utenfor. Ja, jeg ble litt forsinket. Musikken var altfor høy, og jeg vedder på at mrs Ledger allerede var på vei for å klage, med kosten i den andre hånden. Akkurat slik hun gjorde da Larsson hadde fest for syv år siden. Da Jenna endelig åpnet døren var hun ganske full allerede. Det som en gang var en søt liten stue, var nå forvandlet til noe helt helt annet. Det lå ølbokser og snus overalt. Det var også en haug med mennesker her, som verken Jenna eller jeg har sett før. Istedenfor å ha det gøy og feire Jenna, endte jeg opp med å holde håret hennes da hun lå over doen. Jeg så ikke noe til de andre venninnene hennes og ble bekymret. Hvor mye har hun hatt i seg?

Klokken slo fire og det var fortsatt liv. Etter et lite slagsmål på kjøkkenet, et par shots og et besøk av mrs Ledger var stemningen fortsatt på plass. Jenna var for meste helt borte og nå satt vi med hver vår flakse i hånden lent mot sengen hennes.

"Har jeg noen gang sagt at jeg elsker deg, Walter Evans? Ikke? Jeg elsker deg, Walter!"

Vi bare så på hverandre før braste ut i latter begge to.

"Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gifter meg med Kasper engang. Jeg liker han ikke. Han er så sjefete og snakker bare tull hele tiden."

Hun hikket mellom hvert ord, imens hun veivet rundt med flasken. Jeg ble sittende og mumle for meg selv, og tok et par slurker.

"Kasper!" lo jeg.

"Han syns ikke at jeg er noe pen engang. Han liker meg bare fordi, bare fordi... Vet du hva, Evans? Jeg vet ikke hvorfor han liker meg. Liker du meg?"

Hun begynte å dra hendene sine over ansiktet mitt og nedover brystet. Jeg lot henne. Nå stoppet mumlingen min og det kom ekte, tydlige ord frem. Jeg klarte ikke å kontrollere meg.

"Du er helt fantastisk, Jenna. Jeg har elsket deg siden dagen jeg møtte deg. Da vi danset i stuen din. Husker du? I alle år har jeg beundret deg. Du er litt av ei dame. Du, du knuste meg da du kom hjem med han derre du skal gifte deg med. Du er nydelig og helt perfekt. Jeg elsker bare Rachel fordi jeg vet at jeg aldri kan få deg. Og da du kysset meg foran alle, jeg trodde virkelig du elsket meg også."

Jeg ble stoppet. Jeg ble stoppet av noe mykt og gjenkjennelig. Jeg kysset tilbake og vi reiste oss opp. Hun hvisket noe i øret mitt og jeg dro henne inntil meg.

"Jeg elsker deg også, Jenna!" hvisket jeg tilbake.