"Alfredo, NEI," sa jeg bestemt når han prøvde å dra meg ut på den scenen for å være Justin - kjæresten min - sin såkalte One Less Lonely Girl. "Kom igjen, (D/N), det er ikke farlig." Han gliste mot meg mens jeg klandret meg til en stolpe. "Jo, det er det. Kan ikke du være OLLG da? Hadde ikke det vært stas," sa jeg surt. "Nå var du morsom, (D/N). Kom igjen, du skal ut på den scenen om vi så må bære deg ut der." Jeg stirret på ham. "Ok," sa jeg og klamret meg enda mer fast til stolpen."Du tuller nå, ikke sant," spurte han. "Nei, jeg gjør ikke det, og jeg skal ikke ut der," sa jeg bestemt da en av livvaktene til Justin kom bort til meg. "Kom igen, (D/N). Du skal utpå der," gliste han mot meg og løftet meg opp. Jeg klandret meg fremdeles til stolpen, men det varte ikke lenge siden Alfredo kom og løsnet gripe mitt. "Nei," sa jeg høyt. "Jo," hermet Alfredo mens han som bar meg lo. "Det er ikke morsomt, du vet det," spurte jeg. "Nei, det er super morsomt." Jeg sukket dypt, og med en gang jeg kom bært ut på scenen, gikk publikum amokk. Jeg hørte Justin le og regnet med han hadde sett meg.
"Theres gonna be one less lonely girl," avsluttet han og klemte meg. "Elsker deg," hvisket han inn i øret mitt noe som fikk meg til å smile. "Elsker deg også," hvisket jeg tilbake. "(D/N) mine damer og herrer," ropte han ut over fansen og tok hånden min opp i været. Jeg smilte. "Hva," spurte jeg ham der han stod å gliste. "Du skal av." Han lo mens jeg rødmet. Han tok armen sin rundt skuldrene mine. "Ikke bli flau," glsite han og startet å gå av scenen. "Lett for deg å si," mumlet jeg.
"Veldig." Vi gikk av scenen, og jeg stoppet opp. "Du skal få svi for dette," mumlet jeg til Alfredo som stod å lo seg i hjel. "Jeg gleder meg," svarte han tilbake og gliste. "Tro meg," sa jeg, så lavt at ingen kunne høre det.
"Må stikke," sa Justin da det hadde gått knapt halvannet minutt. Jeg spilte lei, og trakk meg unna. "Aw, jeg kommer tilbake og da fortsetter der vi slapp," gliste han mot meg. Jeg himlet med øynene. "Perverse gris," lo jeg og slo ham på rumpa før vi gikk ut. "Sier jenta som slår meg på rumpa." Jeg slo han en gang til, denne gangen på skulderen. "Du må seriøst stoppe med det, hvis ikke kommer hele kroppen min til å være dekket med blåmerker snart," sa han så seriøst at det fikk meg til å le. "Unnskyld," sa jeg og med det, forsvant han ut på scenen.
"(D/N)," hørte jeg Scooter rope. "Hva," spurte jeg mens jeg satt med dype tanker om hevnen jeg skulle gi Alfredo. "Var det ille å være ute på scenen," spurte han meg og satte seg ned. "Nei, det var forferdelig," sa jeg og lente meg bak i sofaen. Han lo. "(D/N) du (D/N), hva skal vi gjøre med deg?" Han lo. "Drepe meg, kaste meg i søpla og forlate meg slik at dette aldri trenger å skje igjen," sa jeg og sukket, noe som fikk han til å le enda mer. "Takk for omsorgen," furtet jeg. "Og foresten, siden alle er så slemme, kan ikke du være så snill å hjelpe meg med å ta hevn på Fredo, please," spurte jeg og blinket søtt.
Han smilte lurt. "Hva da?" Jeg tenkte meg om. "Få ham ut på scenen på et eller annet vis og gjør narr av han," gliste jeg og så bort på Alfredo som stod og tok bilder av Justin på scenen. "Hvordan," spurte Scooter og gav meg et lurt smil. "Få han ut på scenen når Favorite Girl spilles. Det hadde vært konge." Jeg smilte av tanken. "Og ta på ham en parykk. Tusen takk. Nå går jeg ut til publikum og skal nyte synet." Jeg spratt opp og gikk ut i havet av skrikende jenter med to livvakter rundt meg før Scooter rakk å svare.
Jeg smilte opp på Justin som hadde lagt merke til meg. Han smilte tilbake, og fortsatte å synge. Etterhvert begynte Favorite Girl å spille. "Denne er til en helt spesiel person her idag," sa Justin, noe som fikk publikum til å hyle av glede. Jeg bare stod der, uoppdaget, med armene i kryss og smilte lurt. Jeg fant fram mobilen min og hadde kameraet klart.
"My favorite, my favorite, my favorite, my favorite girl, my favorite girl," sang Justin da Alfredo kom, like skjokkert - om ikke mer - som jeg hadde vært. Da Justin så det, klarte han ikke å synge mer og brøt totalt ut i latter. Jeg lo så tårene rant ned kinnene mine mens jeg filmet alt. Justin prøvde å synge videre, men plutselig var sangen over. Jeg gikk bak scenen igjen og stod og så på hele hendelsen etter at sangen var ferdig.
Da de fikk øye på meg, løp jeg bort og låste meg inn på doen slik at de ikke kunne komme etter meg.
Jeg var der inne i minst femten minutter før jeg våget meg ut. "Har deg," hvisket en stemme inn i øret mitt samtidig som to sterke armer snek seg rundt midjen min. Jeg snudde meg fort.
"Faen, hvorfor skremme meg så jævlig," spurte jeg ham og kysset han. "Fordi jeg elsker deg," mumler han og kysset meg igjen. Jeg tok armene mine rundt nakken hans og lekte med nakkehåret hans. "Turtelduer, jeg har noe jeg må gjøre," hørte jeg Alfredo plutselig si. Jeg klemte Justin hardt og dro ham tett inntil meg. Justin lo av reaksjonen min og klemte tilbake. Vi startet å gå mot garderoben hand- bort fra Alfredo. "Og foresten Alfredo, hevnen er søt, ikke sant," gliste jeg og fortsatte å gå fra en måpende Alfredo mens Justin lo.
---
Har dere hørt roller coaster, forresten? Den er så bra!
HADET PÅ BADE DIN GAMLE SJOKOLADE.
(Det rimer, hu, hu? Okey, den var tørr.. Og gammel. Snakkes)
YOU ARE READING
Justin Bieber Imagines (norsk)
FanfictionJustin Bieber imagines på norsk. Om nesten alt :)