Justin Bieber Imagines (norsk)

#5 - Glemt Meg? (1/2)

"Hva er det, D/N," spurte mamma mens jeg satt inne på det gamle rommet mitt hjemme hos foreldrene mine. "Tror du han husker meg," spurte jeg og så opp på henne med blanke øyne. "Hvem," spurte hun.

"Justin. Tror du han egentlig husker meg," spurte jeg, nå nesten på gråten. "Han gjør nok det, hvis ikke er det han som har tapt noe fantastisk," prøvde hun å muntre meg opp med, uten resultat. "Men hvorfor tenker du på det nå?"

"Jeg er hjemme, Stratford mamma. Hvordan kan jeg ikke tenke på det? Han var kjæresten min, og jeg ble knust. Det vet du. Nå bor vi i hvert vårt land, hvert vårt kontinent, begge har kjærester." Jeg sukket og så tomt på bildet av oss da vi var tretten.

"Han bor jo i statene, han er jo ikke her," spurte mamma forvirret. "Det er akkurat det han er. Jeg snakket med Ryan og han spurte om jeg ville komme over ikveld. Justin skal være der." Jeg så på klokken, halv syv. "Det går bra skal du se," sa mamma omtenksomt og strøk meg på hodet. "Hvem vet, men jeg nå gå nå," sa jeg og reiste meg opp. "Ha det bra da," ropte mamma til meg da jeg var på nei ned trappene. Jeg orket ikke svare.

Jeg gikk opp oppkjørselen til Ryan's hus og ringte på. "D/N," så han når døren gikk opp. Han dro meg inn i en lang klem. "Hvordan er London," spurte han og smilte da han trakk seg unna. "Fantastisk." Jeg smilte og gikk inn.

"JA," hørte jeg noen rope fra stuen da jeg tok av meg jakken. Jeg fniste litt og gikk til Ryan. "Har du egentlig snakket med Justin etter at han flyttet?" Jeg tenkte meg om, "nei. Eller, det var vel her hjemme for noen år siden. Da møtte jeg og mamma han og moren i matbutikken. Jeg sa hei, så gikk jeg videre." Jeg fniste litt av tanken. "Typisk deg," lo han ved siden av meg.

Vi gikk inn i stua. "D/N," hørte jeg stemmen hennes si. "Mrs. Butler," sa jeg høflig og klemte henne da hun kom bort til meg. "Hvordan går det," spurte hun meg. "Veldig bra, har det bedre enn på en lang stund." Jeg smilte høflig. "Og du da?" Hun tenkte seg litt om. "Bra, samme gamle Stratford." Hun sukket litt noe som fikk meg til å le. "Vi sees," sa jeg og gikk ned til kjelleren der, antakeligvis, Justin, Chaz og Ryan satt og gamet et eller annet spill.

Jeg kom ned, stille, og gikk mot dem da jeg klarte å komme borti noe som veltet. Det hørtes ut som en gitar. "Whops," sa jeg fort, bøyde meg ned og satte den opp igjen. "D/N," sa Chaz entusiastisk. Han kom mot meg og klemte meg. Da han gjorde det løftet han meg opp og snurret meg rundt. Jeg lo bedre enn jeg hadde gjort på en lang stund.

Han satte meg ned igjen, og da så jeg Justin sitte med armen sin rundt ei jente. "Uhm," sa jeg og førte blikket mitt fra Justin til Chaz, tilbake igjen til Justin og så til Ryan. "Ja, Justin," sa Ryan og avbrøt øyeblikket hans med, hva jeg antok, kjæresten hans. "Hva," spurte han litt frustrert. Jeg ble skjokkert. "Tror bare jeg skal gå," hvisket jeg til Chaz som fremdeles stod vedsiden av meg. "Nei, du blir." Han var bestemt, så jeg orket ikke å protestere.

Plutselig så stod det noen foran meg, jeg snudde meg sakte. "Uh, hei," sa jeg spørrende. Han studerte meg, akkurat som han skjekket meg ut. Plutselig så tok han armene sin rundt meg og klemte meg, lenge, litt for lenge kanskje. "Jeg har savnet deg," hvisket han inn i øret mitt før han slapp meg. Jeg viste ikke hve jeg skulle svare, jeg var egentlig stum. Han hadde hvertfall ikke glemt meg. "Kom," sa han og tok armen sin rundt livet mitt.

"Eh, dette er kjæresten min, Selena," sa han. Hun reiste seg opp og strakte ut hånden sin. Jeg tok den og shaket den. "D/N," sa jeg og trakk hånden min bort. "Hvordan går alt," spurte Justin da vi satte oss ned i sofaen. "Veldig bra, egentlig," sa jeg jeg smilte. "Og du, hvordan går alt?" Han tenkte seg om. "Helt greit." Jeg så på han, og visste umiddelbart at noe var galt. Jeg bare mumlet et 'ok' som svar og så på TVen.

- - -

To be continued.. Den ble altfor lang til å bli postet i samme innlegg. Del nummer to kommer straks. Denne gangen lover jeg det.

Stem/kommenter? :)