Justin Bieber Imagines (norsk)

#11 - Heartbreaker

Justin var kjæresten din i to år. For seks måneder siden, slo du opp. Du har hatt det bedre enn på lenge de seks siste månedene. Du har blitt fortalt av alt og alle at han har det vanskelig, og det stopper aldri.

"D/N," klagde bestevenninnen din da dere satt på rommet ditt og hørte på musikk og slappet av. "Jeg savner Justin," sa hun plutselig. Du ble helt stille. "Hva sa du," spurte du overrasket og stirret på henne. "Etter at du slo opp med ham, har jeg og han mistet kontakten helt. Jeg savner ham som venn," fortalte hun deg samtidig som hun sukket. "Hvorfor er du ikke bare med ham da," spurte du.

"Det blir jo ikke det samme når du ikke er der. Det var alltid oss tre," sa hun trist.

Det var sant. Det hadde vært dere for veldig lenge, før du og Justin ble sammen også. "Jeg vet," sukket du og satte på radioen og skrudde av musikken. "Hvorfor det," spurte Matilde og lo av deg. Du bare lo og ristet på hodet.

"Og nå en helt ny single sluppet ut av Justin Bieber idag. Her er "Heartbreaker"," sa radiomannen. Du så bort på den blonde bestevenninnen din som så like overrasket ut som deg.

Girl you don't know how I feel

Since you've been away

Any chance that you can take my call

If I dialed you today

Cause you say that you don't wanna talk

But it's cool

I've been thinking bout you all day long

Hoping you pick up your phone

And I know that I don't wanna loose your love

Oh baby, oh baby, oh baby

Oh girl I got a secret place that we can go

Cause I really wanna be alone

Baby nobody else gotta know

Just meet me later on a low

Don't tell me your my heartbreaker

Oh girl my heart is breaking

Don't tell me your my heartbreaker

Cause girl my heart is breaking

(...)

So what I'm really trying to say

And what I hope you understand

Is despite of all the imperfections of who I am I still wanna be your man

I know it hasn't been easy for us to talk

With everyone being around

But this is personal

This is for me, you

And I want you to know that I still love you

I know the seasons may change

But sometimes love goes from sunshine to rain

But I'm under this umbrella and calling your name

(...)

Da sangen var ferdig, satt du i sengen med tårer i øynene samtidig som du stirret tomt ut i det store rommet ditt. "Er det virkelig sånn han føler det," spurte du mens du hulket litt. Matilde kom bort til deg og klemte deg. "Ja," mumlet hun og trakk seg unna. "Jeg viste ikke," mumlet du igjen før du la deg ned på sengen med ansiktet ned mot puta.

Etter en stund, løftet du hodet opp. "Tror han enda på oss? Tror han enda han kan få meg tilbake," spurte du bestevenninnen din som stod og så trist på deg.

Hun nikket sakte. Du sukket dypt. "Hvorfor gjør han dette så jævlig vanskelig," spurte du rolig. Hun trakk på skuldrene og mumlet et 'vet ikke'.

Du sukket dypt før du fant telefonen din og gikk inn på twitter. I still believe in us, skrev du og tvitret. Bang, der eksploderte verden, tenkte du og scrollet ned gjennom nyhetssiden din.

It's hard to let go, but it's harder to know that you broke a persons - you deep deep inside still love - heart, skrev du og tvitret igjen.

"Du, hva har du tenkt til å gjøre nå," spurte Matilde etter en stund med fullstendig stillhet. Du trakk på skuldrene. "Aner virkelig ikke. Får se hva som skjer," sukket du idet telefonen din plinget. Justin, stod det på skjermen. Shit, tenkte du mens du låste telefonen opp.

Hei, uhm, regner med du hørte sangen... Kan vi møtes? hadde han skrevet. Du sukket. Ja, skrev du som svar mens du smilte smått. Når passer for deg? jeg er ledig når som helst, svarte han på minuttet. Du kjappet deg med å svare. Samma for meg. Du bestemmer.

Kanskje du hadde vært hjerteknuseren hans, men kanskje du kunne fikse opp det knuste hjertet hans igjen? Du følte du smilte som en idiotisk gris som bestevenninnen din begynte å le av.

Noen sier kjærlighet gjør oss gal. Kanskje det stemmer i dette tilfelle, også...

***

Åj, det med å oppdatere er virkelig ikke min greie.

Folkens, kommenter hva dere vil lese. Jeg er tom for ideer og føler alle blir helt like, og det liker vi ikke.

Stem/kommenter? :)