Justin Bieber Imagines (norsk)

#17 - Aldri

"Stopp," lo jeg og prøvde å komme meg ut a grepet til Justin. "Ikke før du sier at du elsker meg. "Hvorfor skal jeg lyve," spurte jeg, fremdeles leende. "Fordi du ikke gjør det," gliste han og kilte meg mer. Han satt seg oppå meg og kilte meg enda mer. "Justin," sa jeg høyt og lo slik at jeg gråt. "D/N," hermet han og smilte sleipt.

"Okey, okey, jeg elsker deg," sa jeg tilslutt og gav meg. Han stoppet umiddelbart og satte seg ned. "Jeg elsker deg også," sa han og kysset meg. Jeg trakk meg unna og stirret surt på ham. "Kom deg av, av meg," sa jeg og prøvde å reise meg opp. Han smilte. "Nope." Jeg sukket og himlet med øynene. "Du er alt for tung, og jeg får ikke puste," protesterte jeg og lekte at jeg ikke fikk puste. Han gikk av meg raskere enn vinden, og jeg spratt opp fra sofaen mens jeg flirte og løp forbi ham inn til kjøkkenet.

"D/N," sukket han, og jeg hørte at han kom småløpende etter meg. Jeg stod med ryggen til han og smurte et par skiver. "Du vet at du ikke blir kvitt meg," hvisket han plutselig spørrende inn i øret mitt. Jeg skvatt og glapp kniven jeg hadde i hånden. "Justin," sa jeg høyt og snudde meg. "Ja," spurte han helt rolig og smilte før han tok armene sine rundt meg. Jeg sukket og snudde meg igjen, og fortsatte å lage maten.

"Ikke," sa jeg og vred meg unna da han kysset meg på nakken. Han stoppet og slapp armene sine fra midjen min. "D/N, hva er det," spurte han og snudde meg rundt. "Ingenting," sa jeg mens jeg så ned. "Hei, det er noe, det ser jeg jo," sa han og tok to fingre under haken min og løftet den opp. Jeg bare ristet på hodet og snudde meg, la brødskivene på en tellerken og gikk og satte meg ved spisebordet.

"D/N, var det noe jeg gjorde," spurte han da han satte seg ned på den andre siden av bordet. Jeg bare trakk på skuldrene og spiste. "D/N, snakk. Vær så snill," sa han og la hånden sin oppå min. "Jeg bare," startet jeg men trakk meg. "Du bare hva," spurte han og så på meg. "Vil ikke bli presset," fortsatte jeg og så ned.

Det tok en stund før han svarte. "D/N, jeg kommer aldri til å presse deg til noe som helst, spesielt ikke det," sa han og kom over til meg og satte seg på stolen ved siden av. "Jeg elsker deg, D/N, og vi kommer aldri til å gjøre det før begge to er hundre prosent klare," sa han igjen og tok begge hendene mine. Jeg så litt opp på ham og smilte svakt. "Takk," mumlet jeg. Han dro meg opp på fanget hans og klemte meg. "Jeg kommer aldri til å presse deg," mumlet han og kysset hodet mitt. Jeg så opp på han. "Jeg elsker deg." Jeg lente hodet inntil brystet hans. "Jeg elsker deg også," sa han og klemte meg hardere.

---

Endelig :)

Den var kort, men har ikke så god tid om dagen. Hva syntes du?

Og, hva syntes dere om at Jelena mest sansynelig er tilbake, igjen (haha)? Jeg er så glad!

Stem/kommenter? :)