#forestill deg at du er i Paris sammen med kjæresten din for over tre år. Dere er tjueto år.
"Det er vakkert," sa du mens du lente deg inntil Justin sin skulder da dere stod og så utover sjøen. "Enig. Det er så fredelig. Også er det så godt å komme vekk fra alt," sa han og strøk deg på ryggen.
Du svarte ikke, bare kjente på den kjølige brisen som kom innover dere der dere stod. "Nei, skal vi finne oss en kafé og spise lunsj? Jeg sulter," sa Justin utålmodig. "Jepp."
Dere fiklet fingrene deres inn i hverandres og startet å gå mot Paris' hovedgater. "Kan vi spise der," spurte du og pekte på en knøttliten kafé som minnet om slike det er i romantiske filmer. "Kom igjen," svarte han dro deg mot den, noe som fikk deg til å flire.
Dere bestilte maten, og den kom ganske fort. "Liker du deg har så langt," spurte han da dere satt og spiste. "Nei, jeg elsker den," gliste du. Du hadde fått turen i bursdagsgave av ham. "Bra. Det kommer til å bli bedre," sa han lurt. "Hvordan," spurte du nysgjerrig. "Nei, den tid, den glede, ikke sant," sa han enda lurere.
Du sukket. "Nummer en; det er egentlig den tid, den sorg, og nummer to; det skader ikke om jeg får vite det nå," sa du og så opp på en leende Justin. "Du får vente å se. Tror du kommer til å bli kjempe glad, jeg." Du smilte så vidt og tok en bit av crossainten din.
Da dere var ferdige, var klokka fire på ettermiddagen. "Vi må tilbake til hotellet nå for å gjøre oss klare for kvelden." Han tok hånden din og startet å gå ut. "Hvorfor så hemmelighetsfull," sutret du. Han bare ristet på hodet og lo. "Du får vite det i tide," sa han og smilte. Du flirte litt og ristet på hodet ditt, du også.
***
Du satte deg inn i bilen, påkledd med en nydelig, lyserosa kjole som var veldig enkel, svarte pumps og en svart blazer. Justin hadde gått for to timer siden fordi det tydeligvis var noe han måtte forberede.
Da du kom fram, gikk du ut av bilen og kunne se rett på Eifeltårnet. Du stod og måpte i cirka fem sekunder når du fikk øye på Justin- påkledd i en svart bukse, hvit skjorte, svart blazer og en lilla sløyfe. Du merket at du skjekket han ut, så du så bort i noen sekunder før du så tilbake igjen og begynte å gå mot han.
"Hei," sa han og tok hånden din samtidig som han gav deg et kyss på leppene. "Hei," sa du og smilte forsiktig til ham. "Skal vi gå?" Du smilte, "jepp."
Dere gikk mot tårnet som ble lyst opp av alle lysene som var på i mørket. "Hvor skal vi," spurte du. "Inn i tårnet," svarte han tilbake og så på deg. Du ble litt forvirret. "Men skal vi ikke spise da?" Han flirte. "Jo, der inne," sa han og pekte opp på Eifeltårnet. Du stoppet opp. "Du mener jeg skal opp dit," spurte du han dumt. "Ja, og du skal, om du vil det eller ei." Han tok armen sin rundt skuldrene dine.
"Nei." Du stoppet opp. "Kom igjen. Det er en heis der, og jeg vil passe på deg, lover," sa han og begynte å gå igjen. Du fulgte nølende etter han.
"Det er ikke så skummelt," sa han da dere kom opp. "Neida," sa du serkastisk. Han flirte og tok armen sin rondt midjen din. "Er du sulten," spurte han deg etter dere hadde stått og sett utover Paris. ''Kjempe," svarte du og smilte opp mot ham. "Bra."
Dere gikk bort mot et pådekket bord, og når dere kom bort, dro han ut stolen for deg og du satte deg ned og smilte til ham. Han satte seg ned vedsiden av deg og fant fram pledd dere kunne ha rundt dere siden det var kjølig.
Da dere hadde spist opp maten og bare hadde hatt en fin stund, reiste Justin seg opp. Du kunne se at han var nervøs, men for hva, det kunne du ikke vite. "Kom," sa han og strakte ut hånden sin slik at du kunne ta den. Det gjorde du of fulgte etter ham.
"(D/N), jeg har kjent deg i årevis, og vi har vært sammen for over tre år," startet han da dere kom til kanten. "Du er lyset på en mørk dag, du er stjerna mi på en mørk himmel. Du er jenta jeg vil leve sammen med for resten av livet, stifte familie sammen med og få noen mini versjoner av oss selv." Du felte noen tårer og lo litt av det han sa.
"Derfor vil jeg spørre deg," fortsatte han og gikk ned på et kne og fant fram en eske han åpnet. Du tok hendene foran munnen din. "Vil du gifte deg med meg?" Du var målløs, det eneste du klarte å gjøre var å nikke av glede med masse entusiasme. Han smilte stort og riste seg opp for å ta ringen på fingeren din før han kysset deg, noe som ledet til klining. "Jeg elsker deg, Mrs. Bieber," mumlet han mellom kyssene. "Jeg elsker deg også, Mr. Bieber," svarte du tilbake og smilte i kysset.
---
Klisjé, hehee.
Likte du den? Den var søt da.
Stem/kommenter? :)
YOU ARE READING
Justin Bieber Imagines (norsk)
FanfictionJustin Bieber imagines på norsk. Om nesten alt :)