Dragehøyden - Kjærlighet og Drager

Dragen - Kapittel 1

Aziza og Johannes sto tett sammen og så skrekkslagne på flammene som slukte tretoppene. Ilden brant kraftig rundt dem, og Johannes kjente at han var brennende varm i ansiktet. Svetten dryppet av panna til Aziza også. Det brant i busker og trær, og nå hadde flammene begynt å fått tak i gresset de sto på. Barna pustet inn den tykke røyken og hostet.

Endelig hørte de trompeter og trommer fra landsbyen. Det varslet folkene der nede om den store skogbrannen, men ingen kunne vel rekke fram til dem i tide? Det var jo dessuten ingen som visste at de hadde gått opp hit, på Dragehøyden, akkurat i dag!

Johannes tok hånda til Aziza og klemte den. Hun dro han med seg, og sammen klatret de ut av det flammende gresset og opp på en stor stein. Han skulle akkurat til å si noe, da en iskald vind plutselig strøk gjennom lufta. Det var akkurat som om flammene bøyde seg, og opp igjennom ild og røyk suste ---en drage, en stor, rød og fryktinngytende drage.

Johannes kjente Azizas pust hikste i skrekk. Han tenkte at han måtte gjøre noe, noe for å redde henne. Henne som var hans beste venn. Henne som han elsket. Henne som han hadde tatt med seg opp på Dragehøyden, akkurat i dag selv om han viste at det skulle skje noe forferdelig.

Aziza skrek. hun kjente at dragen fløy ned rett ned mot dem. Hun prøvde å si noe, men fikk det ikke til, hun var for redd. Dragen var rett ved siden av dem, Johannes holdt Aziza hardt i hånden og stilte seg foran henne. Aziza ville ikke at Johannes skulle gjøre det! Det var for farlig! Hun ville ikke at han skulle bli drept! «Johannes!» skrek Aziza «Nei!!»

Johannes så på Aziza, han så tårene falle på Azizas kinn, det var våte og store tårer. Han kjente sine egne tårer falle ned som Azizas hadde gjort. Dragen så på dem og åpnet det store gapet....