Charlottes liv

Charlie

Nico og jeg hadde sittet og snakket i flere timer, og det var sykesøsteren som måtte komme og ta han med ut. Jeg hadde fått høre nytt fra skolen. Lotta og Anna hadde fått mye kjeft på skolen pga det de hadde gjort mot meg, men de hadde ikke fått noen straff. Nina og Savannah hadde prøvd seg på Nico, men han hadde bare oversett dem. Nina hadde ikke laget noe drama ut av det, men det hadde Savannah. Hun var ikke vant til å bli avvist. Jenter som henne trodde de bare kunne leke med gutter og bruke dem når de ville, så jeg frydet meg litt over at hun endelig opplevde det jeg gjorde hver eneste dag. Nico hadde også oppdaget Anna og Andreas kline bak skolen.

Andreas var en av de kjekkeste guttene på skolen, han spilte på 1. laget og var toppscorer. Han hadde rekorden på skogsrunden på skolen, han løp den på 6,24. De beste på trinnet mitt løp på rundt 7-8, så det beviste hvor god han var, ikke rart Anna valgte han. Nico og Andreas hadde blitt veldig gode venner og spilte på samme lag. Jeg skjønte forsatt ikke hvorfor Nico gadd å bruke tiden sin på meg. Charlotte, skolens mobbeoffer og taper. Hun som ingen så, og hun som alle gikk en stor bue rundt. Hvordan hadde det skjedd? Hva hadde jeg gjort galt?

Mens jeg lå sånn og ventet så plinget mobilen min igjen, vær så snill la det være Mathias!! Yay, det var Mathias!

Matty❤️: haha det går bra, Charlie. Jeg kan kalle deg Charlie, sant?😏".

Jeg hadde mest lyst til å skrike nei, men da ville han nok spørre hvorfor og jeg hadde ikke noe lyst til å fortelle så mye om meg selv. Jeg visste egentlig ikke noe om han, vi hadde bare tørrpratet, men snart måtte jeg nok fortelle det. Om han ikke ble lei av meg da...

Charlotte😚: "Haha selvsagt, det er flere som kaller meg det, så er vant til det 😂"

Å unnlate å si noe, det er vel ikke løgn? Nei, det han ikke vet, har han ikke vondt av. Jeg skylder han ingenting.