Charlottes liv

Gretten morgen

Vil bare si at jeg drar bort nå, så kommer ikke til å publisere på noen av historiene 💗 men skal se om jeg rekker å skrive litt mens jeg er borte (tviler, men kan prøve).
God vinterferie til alle som har, og har hatt ☺️💗

_____

Da jeg hadde kommet jeg somlet jeg meg i seng. Jeg orket ikke engang gå innom badet. Senga skinte mot meg som en diamant og jeg snak ned i den.

Mmmmmm, himmelsk

Jeg strakte meg ut og vrikket meg lenger ned i madrassen.

Her skal jeg være de neste 1000 årene

Jeg hadde lukket øynene, jeg vet ikke hvor lenge, men antageligvis ikke så heldig lenge, da jeg hørte fottrinn. Disse personene som lister seg innpå meg begynner virkelig å gå meg på nervene. Jeg gjemte hodet under dyna og latet som om jeg sov. Dyna ble dratt av meg og en lommelykt lyst i fjeset mitt.

"Jeg sover!!", glefset jeg og prøvde å rappe dyna tilbake.

"Hva har skjedd med deg?", Nicos stemma var anklagene, men jeg kunne også høre en redd undertone i den. "Du sa du ikke skulle være så lenge"

"Jeg møtte Mathias"

"Du gjorde hva?"

"Forklarer i morgen, natta", jeg dro dyna ut av hendene hans og rullet meg inn i den.

"Ikke så fort du, først skal du forklare"

"Men jeg vil sove", sa jeg fornærmet og prøvde å gjemme meg under dyna.

Selvsagt lot han meg ikke sove, og han dro dyna fra meg og satte seg over meg.

"Kom igjen, jeg er nysgjerrig"

Jeg fortalt han alt og han satt i taushet og hørte på. Da jeg var ferdig utbrøt han forferdet,

"Du kunne blitt drept"

"Men det ble jeg ikke"

"Er det derfor du har blod i panna?"

"Ja"

"Hvem tror du det er?"

"Vet ikke"

"Kan det være Andreas?"

"Nei"

...og sånn fortsatte avhøret helt til han ikke hadde flere spørsmål å stille. Da han var ferdig la han seg ned ved siden av meg og vi stirret opp i taket sammen.

***

"Er du klar Charlote?", Nico hadde overnattet og stått opp grytidlig for å gjøre seg klar til Devils x sitt møte.

Jeg bare gryntet et svar og gjemte hodet under dyna. Det var altfor tidlig å stå opp, klokka var bare litt over 9 og møtet startet ikke helt enda.

"Charlotte!!", Nico dro meg ut av søvnen, igjen.

Jeg grep tak i puta han hadde sovet på og kastet den i hodet hans.

"Au?"

"Der fikk du for å vekke meg", gliste jeg tilbake.

Han himlet med øynene over barnsligheten min og fortsatte å gjøre seg klar. Etter 10 minutter uten å klare å sovne igjen stod jeg endelig opp. Jeg subbet bort til skapet mitt og fant frem noen mørke klær og den store kappen Nico hadde funnet.

Så stygg den er, tenkte jeg og lagde en grimase, og den stygge kappen måtte jeg ha på meg. Heldigvis for meg at ingen visste hvem jeg var.

Jeg kledde raskt på meg og gikk ned på kjøkkenet hvor Nico stod og lagde mat.

"God morgen dovendyr", kvitret han altfor glad.

"God morgen du liksom", mumlet jeg tilbake og satte meg ned ved bordet.

Man kan ikke si jeg er verdens blideste om morgenen.