Ingen flere hemmeligheter

1.2K 84 7
                                    

"Din lille hore, gi tilbake videoen ellers anmelder jeg deg for tyveri"

"Hva skal det bety? Hvem er Mathias? Og hvilken video?"

"Nico... Gi meg mobilen", sa jeg og strakk meg etter den.

"Ikke før du har gitt meg en forklaring", sa han og holdt den så langt unna at jeg ikke nådde den.

Jeg måtte fortelle han det... "Ok det er noe jeg må fortelle deg", sa jeg og pustet dypt inn.

Før jeg rakk å begynne avbrøt han meg: "skal du fortelle at du har følelser for han?", sa han med såret stemmen.

"Hva? NEI!!"

"Ok bra, jeg ble litt redd", sa han og smilte svakt.

Jeg smilte tilbake og begynte å fortelle om Savannah og alt de hadde gjort mot meg, om videoen og utpressingen. Veska på cafeen og hvorfor jeg måtte gå og hadde løyet for han. Da jeg var ferdig kikket jeg usikkert på han, han hadde sittet med rynket panne hele tiden og ikke sagt et ord.

"Men så si noe da", tryglet jeg.

"Hva vil jeg skal si? Dette er...", presset han frem.

Jeg trakk meg litt unna, såret fordi han ikke støttet meg.

"Nei Charlotte, ikke ta det feil", han grep tak i armen min og så meg inn i øyne mens han sa: "Den hora burde havne i fengsel", han sa det bestemt med et smil om munne.

Han trakk meg inntil seg, jeg begyte å gråte av lettelse, han forstod meg. Jeg kikket opp på hans nydelige brune øyne og han smilte tilbake til meg.

"Jeg elsker deg, uansett hva", hvisket han i øret mitt mens jeg lå i armene hans.

"Jeg vet det", hvisket jeg tilbake. "Jeg elsker deg og".

"Så hva skal vi gjøre?", spurte han og smilte mot meg.

"Hva mener du?", spurte jeg usikkert og satte meg opp i senga.

"Syns du ikke Savannah burde bli straffet? Jeg syns"

"Jooo.. Men altså, hvordan? Det blir umulig jo"

"Ingenting er umulig", sa han og kysset meg på nesetippen

"For meg er alt umulig", sa jeg og lo. "Jeg har ingen venner og skolens største taper, remember?"

"men du har meg! Remember?", sa han og smite selvsikkertm. Jeg har en plan"

"Åja? Fortell!"

"Hva får jeg for det?", smilte han lurt til meg

"Du får meg", hvisket jeg tilbake.

"Deg har jeg allerde", lo han

"Sikker på det?", sa jeg erternde tilbake.

"Håper det", sa han og la armene rundt meg igjen

"Du har rett, du har meg, men fortell nå, jeg er så nysgjerrig!", sa jeg og kikket skrått opp på han

"Greit", smilte han tilbake

Charlottes livTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang