Charlottes liv

Drama i elven

Jeg gikk rundt å plukket en liten bukket mens Nico satt å så på, plutselig ropte han:

"Charlotte vær forsiktig! Det er glatt!", men det var forsent, jeg hadde allerede sklidd ned i det iskalde vannet.

Strømmen var sterk og jeg ble dratt under flere ganger. Jeg prøvde å få hodet over vann, men hver gang mislyktes jeg og fikk sikkert 10 liter vann ned i lungene. Ok, kanskje ikke så mye, men det føltes sånn. Jeg kunne ikke svømme, JEG KUNNE IKKE SVØMME! Ja, vi hadde hatt svømming på skolen, men jeg var alltid "syk". De andre lo av meg, av kroppen min. Som sagt; jeg var ikke tykk. Jeg hadde bare ikke fått så mange former enda, og de lo. De tok også bilder av meg. Bildene ble sikkert sendt til alle på hele skolen, men jeg sa aldri ifra.

Elven dro meg nedover og jeg kunne så vidt se Nico løpe ved siden av meg. Han prøvde å rope noe til meg, men strømmen var for sterk, jeg hørte ikke noe. Ikke det at jeg egentlig hadde klart å svare siden jeg ble dratt under hele tiden. Plutselig var ikke Nico der lenger, jeg fikk panikk, hva hadde skjedd med Nico?! Jeg prøvde virkelig å svømme denne gangen, prøvde å stå imot vannet, men den var for sterk. Så kjente jeg armer rundt meg, og han ropte til meg

"Det går bra, jeg har deg!"

Nico var den beste svømmeren jeg noen gang hadde sett, han dro både seg selv og meg opp på land. Jeg spydde, flere ganger. Og vi bare satt på bakken for å få igjen pusten.