Charlottes liv

Anna og gjengen

Vi stanset utenfor 10A klasserommet, begge så forlegent ned i gulvet og visste ikke hva vi skulle si. Nico kikket usikkert bort på meg og sa:

"Bare så du vet det, selvom hun Anna jenta ikke liker deg, så syns jeg du er veldig søt".

Han rødmet og skulle til å gå da jeg sa: "tusen takk, det er det snilleste noen har sagt til meg på lenge...".

Nico smilte fort og gikk inn i klasserommet, når døra var igjen hadde jeg bare lyst til å danse gjennom gangen. Nico likte meg, Nico, Nico, Nico, sang det inni meg. Jeg snurret rundt og rundt med hendene i været da jeg plutselig dunket inn i noen.

"Se deg for da Charlie, herregud liksom".

Den stemmen, og det kallenavnet, ånei... Jeg måtte selvfølig støte på Anna og gjengen nå. Og alt som hadde vært så perfekt.

Anna spiddet meg med blikket og hårene reiste seg på armene mine. Når Anna så på deg med DET blikket følte du deg helt naken uten noen muligheter til å gjøre noe med det.

"Hvordan våger du å bumpe inn i meg på den måten?", hveste hun mellom sammenbittetenner.

Hun var tydelig forbannet og hun tok det utover meg. Jeg visste det var best å holde munnen lukket og la henne gjøre som hun ville, ellers ville det bare bli verre.

"Savannah ta henne, vi skal på en liten tur", sa hun med et ondskapsfullt smil.

De tok meg med ut i skogen og bandt meg til et tre, jeg hadde ingen anelse om hva de ville gjøre før de tok frem saksen. Jeg begyte å hyle, de kunne da ikke klippe av meg håret! Lotta, den sterkeste la en hånd over munnen min og holdt meg fast, jeg prøvde å rive meg løs, men klarte ikke. Moren til Savannah jobbet i en frisør salong så Savannah hadde lært litt av henne. Hun tok en tjafs her og der og sa seg tilslutt fornøyd med resultatet. Jeg måtte se ut som et troll, håret i dotter rundt på hodet og sminke som rant nedover ansiktet. Marianne begynte tydeligvis å få dårlig samvittighet fordi hun sa:

"Kom jenter så stikker vi før noen oppdager oss"

Anna ristet på hodet: "jeg er ikke ferdig enda", sa hun og fant frem en spritusj.