Charlottes liv

Alene

"Er det noe i veien Charlotte?", spurte Andreas usikkert

"Nei nei", svarte jeg unnskyldnende og trakk han mot døren. "Skal vi gå inn?"

Som vanlig var det stappfullt med ungdommer her. Jeg så Savannah sitte ved et bord med en fyr fra 1. Hun smilte svakt til meg og Andreas og jeg smilte tilbake. Vi satte oss ved bordet lengst bak i cafeen. Andreas dro ut stolen for meg, og jeg rødmet.

"Takk", mumlet jeg flau.

Han smilte og satte seg ovenfor meg. "Hva vil du ha?"

"Hva skjedde mellom meg, Savannah og Anna?"

Han så overrasket opp fra menyen og på meg. "Er du sikker på at du vil vite det? Det er ikke pent", sa han svakt. "Anna fortalte meg alt, hvor slemme og sånn de var mot deg. Jeg skjønner ikke engang at de klarte det. Det er forferdelig alt sammen"

"Ok", svarte jeg og smilte et fake smil til han.

Nicos synsvinkel:
Kvelden med Anna hadde blitt veldig koselig, vi hadde spist, kysset og sett en film. Jeg hadde klart å ikke tenke på Charlotte! Noe jeg syns var veldig bra gjort. Kanskje jeg endelig hadde klart å komme over henne? Hun var ihvertfall over meg.

"Lyst til å bade?", smilte Anna til meg. Hun hadde allerede tatt på seg bikinien og stod og ventet

"Ja.. Kan vi godt", sa jeg og begynte å kle av meg

De hadde et badebasseng i kjelleren i huset, for å komme ned dit måtte vi gå ned en steintrapp. Jeg la fra meg mobilen og klærne oppe og fulgte etter henne

Charlottes synsvinkel:
Riiiing....

Riiiiiiiiing....

Riiiiiiing...

Jeg hadde funnet Nicos telefonnummer blant kontaktene mine. Han føltes ut som den enste riktige å ringe nå. Jeg måtte fortelle noen om "synet" mitt.

Kom igjen Nico, ta den...

Jeg hadde ringt han i flere minutter nå, men det virket ikke som om han kom til å ta den.

Daten med Andreas hadde vært grei nok, helt til jeg fant ut at han var en idiot. Han snakket kun om seg selv og hvor flink han var til ditten og datten. Veldig kjedelig i lengden. Faktisk, så skjønner jeg hvorfor jeg ikke hadde vært sammen med han. Ja, han var kjekk, men personligheten hans sugde. Jeg angret egentlig litt på at jeg hadde gjort det slutt med Nicklas, han hadde vært så snill mot meg, også bare slår jeg opp med han. Kanskje jeg burde ringe han for å si unnskyld?

Riiiing....

"Hei det er Nicklas, jeg kan ikke ta telefonen, men legg igjen en beskjed etter pipetonen... Og forresten, om det er Charlotte... Dra til helvete"

Det gjorde vondt. Veldig, veldig vondt. Den fine vennlige stemmen som jeg kjente så godt sa de fæle tingene til meg. Jeg antar at jeg bare kan skylde på meg selv. Å som jeg skulle ønske jeg kunne spole tilbake og fikse alt. Ikke gått på date med Andreas, ikke slått opp med Nicklas og ikke skyvd Nico unna. Da ville jeg kanskje hatt noen å snakke med nå.

Jeg har ødelagt alt. Livet mitt var perfekt, jeg hadde tre gutter som ville ha meg, men nå har jeg ingen. Nicklas hater meg. Andreas er en tufs. Og Nico... Hvem visste vel hva Nico gjorde. For alt jeg visste kunne han ha funnet en annen.