Charlottes liv

Smile

Jeg vil bare si tusen tusen takk til Onethingtodreamfor for det utrolig fine nye coveret 💗 anbefaler også å lese historiene hennes, jeg personlig liker best "moments to death", er verdt å sjekke 🌸

______

"Jeg fikk melding av Mathias igjen!!!!"

Jeg holdt opp mobilen foran ansiktet hans så han kunne se den. Nico tok mobilen uten av hoden min og stirret på skjermen. Pannen hans var rynket sammen og han myste ned i skjermen

"Hvem kan ha gjort det denne ganen?", spurt han og ga tilbake mobilen.

Jeg trakk på skuldrene og stirret trist ned i bakken. "ingen anelse"

Han løftet haken min og så meg inn i øynene. "Vi skal fikse det Chalrotte. Du er bedre enn han eller henne som gjør dette mot deg, vi skal finne det ut. Ok?", øynene hans var så snille og de smilte hjertelig til meg

Jeg bøyde meg frem og ga han en klem. "Takk for at du er her for meg"

"Alltid", smilte han tilbake.

Jeg lo litt. "Always, det er det de sa i the fault in our stars. Du har sett den filmen sant?"

Nico sendte meg et blikk som sa: Ops...

Jeg stirret på han. "Du kødder? Du kan ikke ikke ha sett den!!!", hylte jeg og dunket han i skulderen.

"Au?", sa han og lo. "Men nei, jeg har ikke sett den"

"Noen ganger...", sukket jeg og himlet med øynene. "...er du umulig"

Han bøyde seg frem og kysset meg på nesetippen. "Men du elsker meg uansett"

"Flaks for deg ja", svarte jeg og smilte

***

Anonym synsvinkel:
Det var til å spy av. Jeg satt ved siden av dem og hørte all den dritten de sa til hverandre. Ikke faen om forholdet deres varte for alltid. Snart ville Charlotte sitte alene igjen og Nico og jeg ville ri inn i solnedgangen sammen. Jeg fikk en trang til å le høyt, men klarte å holde det inni meg..

Alt til sin tid...

Jeg tok opp mobilen igjen og trykke raskt på timeren jeg hadde fikset. Om nøyaktig 5 minutter ville Charlotte få en melding fra Mathias, og når hun så seg rundt så ville jeg stå å gjøre noe annet så hun aldri ville mistenke meg.

Charlottes synsvinkel:
Pling!

Mobilen vibrerte i hele bordet og jeg stirret olmt på den. Tenk om det var enda en melding fra Mathias?

Nico var raskt borte og sjekket meldingen. Da han leste den ble øynene hans mørke og han viste meg taust meldingen.

"At first when I see you cry, yeah it makes me smile, yeah it makes my smile", også ved siden av teksten var det et bilde av Nico som kysset meg på nesetippen. Over hodet mitt var det et dødningshode.

Jeg leste setningen opp igjen og oppigjen og så meg raskt rundt i rommet. Det var ingen muligheter for at noen her kunne gjort det, men samtidig... Det MÅTTE være noen av dem.