Etter å ha spist frokosten og bli ingoret av John, gjør jeg meg klar til å gå. Jeg orker ikke sitte her et sekund lenger. Jeg skal til å reise meg når døra til spisesalen går opp. Inn kommer Henry. Alle som snakker slutter å snakke og alle retter oppmerksomheten mot Henry. Det ser ut som han har noe viktig å si. - Jeg har viktig informasjon til dere alle. Vi er nødt til forbrede oss til kamp mot isfolket. De begynner å bli for sterke og vi er nødt til å angripe før de angriper oss. så dere er nødt til å lage våpen og trene for å gjøre dere klare. Vi drar om en uke til isslottet, klokka ni. Så vær forbredt, sier han strengt før han så forlater rommet. Jeg og Kate veksler et blikk. Jeg visste at vi at skulle gå i krig, men ikke så fort. Men kanskje det er best å få det overstått. Jeg vet ikke, men det frister ikke akkurat å gå i krig, men jeg vet at jeg ikke kan unngå det. Berde å få det overstått eller kanskje ikke. Åhh, hvorfor er jeg så usikker på hva jeg selv føler og vil for tiden? Først avslår jeg tilbudet til John og så vet jeg ikke om det er lurt å gå til krig mot isfolket. Okey, jeg vet at det ikke er lurt. Om de angriper oss vil de utslette oss, men hvis angriper vi angriper med vil vi utslette dem. Det er endte og dø eller å leve, men hva skjer om isfolket forsvinner? Og hva om ildbefolkingen forsvinner? Vil all varme og ild forsvinne fra Magic eller vil varmen osv forsvinne fra min verden også? Og vil det aldri finnes vinter om isfolket blir utslettet? Jeg vet ikke, men jeg begynner å tro at verden vil gå under eller bli utrolig dyster å trist om noen av oss blir borte. Går det ikke ann finne en løsning, som ikke krever krig? Det må det. Eller er det virkelig det?
YOU ARE READING
Ildhjerte
Fantasy" Plutselig dytter han meg inntil veggen og planter leppene sine på mine. Før ville jeg ha kysset tilbake med en gang, men er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre nå." Hele livet har Carrie levd ett liv der foreldrene hennes har vært overbeskytten...