- Ja, det er meg Toby, sier jeg rolig. En liten tåre triller ned kinnet hans. - Toby, gråter du? Er noe galt? - Nei, jeg er bare så glad for å se deg igjen, sier han.
Hjertet mitt hopper over et slag. Sa han nettopp det jeg tror han sa. At han var glad å se meg. Liker han meg? Kanskje, men akkurat nå må jeg holde fokus.
- Toby, jeg ville bare takke deg for du reddet meg. - Ehh, bare hyggelig. - Men jeg har spørsmål til deg. Hva skjer om isfolket blir uttryddet? Spør jeg han.
Han ser litt nervøs ut. Som han er redd for at han skal bli drept hvis han sier no.
- Toby? Vet du hva som vil skje? - Ja, jeg vet. Og nå angrer jeg på at jeg tok med deg hit. Det skulle jeg aldri ha gjort. - Hva? Hvorfor? - Henry, det er han som er den onde her. Han er ute etter makt. Han vil styre på magic og din verden. Men det er ikke bare han som vil det. Alle lederne vil det. Og derfor må de få isfolket ut av banen. For hvis isfoket forsvinner vil, is, snø og kulde gjøre det samme. Postivt kanskje. Nei, det er ikke det. De må stoppes, Carrie. Og jeg liker å si dette, men du er nødt til å få hjelp fra isfolket. De må få vite hva som kommer til å skje. - Men jeg kommer mest sannsynlig til å bli drept. - Carriw, hvis ikke du henter hjelp, vil flere dø. Du er nødt til å gjøre no og det fort, sier han raskt.
Jeg ser at han er desperat. Og jeg skjønner nå at mye faller på plass. Og jeg vet hva må gjøre. Jeg må hente hjelp fra isfolket. Og det fort.
YOU ARE READING
Ildhjerte
Fantasy" Plutselig dytter han meg inntil veggen og planter leppene sine på mine. Før ville jeg ha kysset tilbake med en gang, men er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre nå." Hele livet har Carrie levd ett liv der foreldrene hennes har vært overbeskytten...
