Jeg og Kate forlater rommet. Jeg er nødt til å få overbevist Henry om at jeg har fått tilbake minnene mine. Og jeg skal så tvinge han til å la meg snakke med Toby. Om han så vil eller ikke. Jeg skal snakke med Toby, jeg må få takket han. Jeg må bare det. Og så er jeg nødt til å stille han noen spørsmål. For jeg har en følse av at han er den eneste som kan svare på dem. Eller det sikkert flere som kan svare på dem, men han er kanskje den eneste som vil gjøre det. Så jeg har flere grunner til å måtte snakke med han.
Jeg fyker opp på rommet med trappene, med Kate rett etter meg. Jeg ser at Henry er på vei inn på kontoret sitt.
- Henry! Roper jeg. Han snu seg og ser på meg. Akkurat i det braser Kate på meg. Jeg faller i gulvet og slår hode. Dette var selvfølig planlagt. Nå så jo Henry at jeg falt og han vil skjønne hvordan jeg fikk tilbake minnene. Eller han vil tro at det er sånn jeg får tilbake minnene. Jeg kan jo selvfølig ikke fortelle han hvordan jeg fikk dem tilbake engenlig, for da vil han klikke. Og be om at noen skal holde øye med meg hele tiden. Og det noe av det siste jeg vil skal skje.
- Carrie, gikk det bra? Spør Kate og hjelper meg opp. - Jada, men jeg kom plutselig på noe viktig. Jeg husker. - Husker hva? Spør Henry og kommer mot oss. Når han har kommet helt bort til meg og Kate forsetter jeg.
- Jeg husker hvem som reddet meg den gang. - Åhh, sier han overrasket og litt nervøs. Jeg merker så vitt at han er nervøs, men jeg ser det på øynene hans. - Det var Toby. Jeg husker at en vakt tok han. Er han fanget her? - Ja. - Kan jeg få møte han? - Nei, det blir nok vanskelig. - Vær så snill, jeg må få takket han for at han reddet meg. Så skal jeg ikke mase mer. - Greit, men jeg advarer deg. Han er farlig. - Jeg skal være forsiktig. - Bra, jeg møter deg her i morgen. - Ja, sier jeg og nikker ivrig.
Henry går så sin vei. Jeg kan ikke noe for det. Jeg begynner å smile. Jeg kan ikke tro det. Det gikk.
----------------------------------------------
Hei lesere. Jeg har en litt dårlig nyhet. Jeg har skrivesperre på historien. Så det kan hende at det tar litt tid før jeg legger ut en del til. Imens skriver jeg på en historie som snart skal legges ut, så jeg håper at dere forstår.
YOU ARE READING
Ildhjerte
Fantasy" Plutselig dytter han meg inntil veggen og planter leppene sine på mine. Før ville jeg ha kysset tilbake med en gang, men er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre nå." Hele livet har Carrie levd ett liv der foreldrene hennes har vært overbeskytten...
