" vi har vært på leting etter henne i noen uker nå. Hun er den beste og værste ranern jeg noen gang har vært borti. Hun har mye erfaring, og hun gikk på teater, derfra har hun skuespiller evnen."
Jeg bare stod det å så på henne. Dette er håpløst. Har de lett i uker og ikke funnet henne, må hun være veldig god. "Vi skal gjøre vårt beste. Bare vent tålmodig til du får svar"
Jeg nikket og hun satte seg i politibilen, og dro. Jeg og mamma gikk inn, og jeg lagde middag. Mamma ligger bare på sofaen. Hun er vel veldig sliten etter alt dette styret.
Jeg dekket på, og sa til mamma at det var mat. Pappa var på jobb, og guttene var hos kompisene sine, så jeg og mamma var alene. Vi begynte å spise sakte.
"Så, hvordan går det med deg og Lucas?" Spurte mamma. "Det går veldig bra, faktisk. Vi har vært sammen i noen måneder nå." Hun smilte, og etter en stund sa hun:
" vet du at det er julaften snart forresten?" Hun smilte. " oj, jeg visste at det er desember, men jeg var ikke klar over at julen snart er her." Sa jeg og smilte for meg selv.
Alt stresset må ha stoppet meg av å tenke på datoen. Vel, jeg bare gleder meg. Håper bare alt det med den lilla- hårede ranern slutter før jul.
Kort kapittel❤️
KAMU SEDANG MEMBACA
TeenagerStress
Fiksi RemajaHan satte seg ved meg. "Lucas" sa han og strakte ut hånda. "Naomi" sa jeg, smilte og tok den.. En historie om Naomi som har et stressfullt liv Med venner, kjærster, irriterende brødre, og overbeskyttede foreldre...
