* ca. En uke senere*
Jeg satt i senga og skjekka sosiale medier til jeg hørte mamma skrike til pappa.. Nå igjen? De har krangla hele uka ( nesten.. det er fredag ) . Jeg ikke om hva, men jeg tørr ikke spørre.
Det plinget i mobilen min. Der stod det: en ny melding. Fra Lucas. Jeg og Lucas var ganske gode venner men ville ikke kalt det bestevenner akkurat. Jeg trykte på den og det stod: kommer til deg nå. Litt dumt siden mamma og pappa skriker til værandre nå.. Jeg for finne på noe. Fem min senere hørte jeg "ding dong". "Jeg tar den!" Ropte jeg til mamma og pappa, men jeg tror ikke de hørte det for de var for opptatte med å krangle.
Jeg åpnet døren. " hei " sa jeg. Han svarte det samme tilbake. Han hørte ropinga og så på meg med et spørrende blikk. " åjo.. Mamma og pappa har krangla hele uka." Sa jeg trist. Han så bekymret på meg. "Kan vi gå et annet sted å henge?" Fikk jeg fram etter vært. Han nikket. Jeg tok på meg sko og jakke og putta tlf-en i lomma og gikk. " vi går opp til skolen og henger litt der!" Sa Lucas . " Ok " svarte jeg og vi gikk videre.
Når vi var framme satt vi oss på en benk. Vi snakka om alt og ingenting.
LUCAS' prov
Jeg så på det vakre smilet hennes. Jeg måtte fortelle det.. "Naomi..." Fikk jeg fram. " ja Lucas?" Svarte hun. " hør her .. Jeg.... har likt deg nesten siden første gang jeg så deg .." Før jeg rakk å si noe annet, avbrøt hun meg, " hør, du er søt og sånn, men som du vet er jeg akkurat ute av et forhold. Og jeg kan ikke begynne på et annet forhold akkurat nå. Jeg er lei for det." Det såret meg, men jeg forstod. " men vi kan være venner!" sa hun. "Bestevenner" fortsatte jeg. Hun smilte og vi fortsatte å prate og le.
YOU ARE READING
TeenagerStress
Teen FictionHan satte seg ved meg. "Lucas" sa han og strakte ut hånda. "Naomi" sa jeg, smilte og tok den.. En historie om Naomi som har et stressfullt liv Med venner, kjærster, irriterende brødre, og overbeskyttede foreldre...
