TeenagerStress

g o d j u l

Mari POV

" men.." Begynte jeg. "Bare gjør det!" Sa han. Jeg så ned, og han smilte før han gikk. Jeg kan ikke tro at Even får meg til å gjøre dette..

Jeg var så sikker på oss i begynnelsen.. Men nå..

Naomi POV

Jeg fornøyd til skolen. Siste uka før jul og fri, nå! Jeg går mot klassa mi og ser jentene driver å prater. Jeg går bort til dem, og vi begynner å prate.

"Dere jeg må bare på do, kommer snart!" Sier jeg. Jeg går mot doen og gjør meg ferdig. Jeg tørker hendene og går ut. Før jeg går til jentene igjen, så skjekker jeg telefonen.

Plutselig får jeg noen varme hender over øynene. "Lucas, jeg vet det er deg" sa jeg og smilte for meg selv. "Hvordan?" Spurte han og stilte seg foran meg.

"Jeg kjente det på meg. Eller på de varme hendene dine." Smilte jeg. Mari går forbi, og jeg vinker. Hun ser bare ned og går videre.

Hva var det? Jeg ser på Lucas og ser at han merka det. "Hun har sikkert bare mye å tenke på" sier han rett før det ringer inn.

Jeg setter meg på plassen min, før jeg ombestemmer meg og går bort til Mari. "Hei! Hvordan går det med deg og Even?" Spurte jeg.

Hun bare ga meg en kaldt blikk og så bort. Jeg gikk tilbake på plassen min, og læreren startet timen. Er det noe med henne? Eller er det meg?

Resten av uka er hun også sånn. Prater nesten ikke til meg, og gir meg kalde blikk. Det er torsdag i dag, da.

Jeg håper hun hører på meg i dag. Jeg må få snakket med henne. Men kanskje med de andre først.

På skolen tar jeg med jentene, untatt Mari, inn i et hjørne for å snakke privat. "Hva er det?" Spurte Louise. " Jeg vil snakke med dere om noe."

"Om hva?" Spurte Leah. "Er det Mari?" Spurte Helena. "Hvordan visste du?" Spurte jeg Helena. "Hun har virket så fjern og kald denne uka."

"Ja, har dere å merker det?" Spurte Louise. " Jeg tror alle har merket det. Men er det oss? Jeg kan ikke huske at jeg har gjort noe." Forteller Leah.

" Nei ikke jeg heller. Men skal vi gjøre noe med det?" Spør jeg usikkert. " vi må jo det. Vi kan snakke med henne i langfri." Sier Helena. Alle blir enige.

*

Da er det langfri. Jeg finner Mari, og forsikrer meg om at hun er alene. Jeg går bak henne, og ser henne prate med Even.

" Bra du har gjort det." Sier han.

Hun ser bare ned.

" EVEN " roper noen. " jeg går nå. Sees etterpå!" Sier han og går. Jeg begynner å gå mot Mari, men ser Even komme tilbake. Jeg bare fortet meg tilbake til hjemmestedet mitt.

Han kysser henne på kinnet, og går fort til de andre guttene. Jeg gir fra meg et lit overrasket gisp, og jeg tror Mari merker det. "Hallo?" Spurte hun.

Hun gikk bort og fant meg. Hun så surt på meg og skulle til å gå, meg jeg tok henne i armen. "Vent!" Det Mari ikke visste, er at jeg hadde resten av jentene bak meg...

" er dere sammen?" Spurte jeg forvirret. " det har ikke du noe med" sa hun. " okei, det har du rett i, meg det er har noe med, er hvorfor du har vært så stille og kald mot meg denne uka."

Hun bare stirret surt på meg lenge. Jeg stirret tilbake, helt til hun ga opp. "Greit.." Begynte hun og satte seg.

" jeg og Even er sammen.." Sa hun klar til å fortsette. " hvor lenge har dere vært sammen da?" Spurte jeg. "Bare en uke. Men det er ikke poenget." Sier hun og pusten oppgitt ut.

" han sier, at han var venn med Marius, men når han så meg, bestemte han seg for å bli med i gjengen.. Og nå som vi er sammen så vil han at.. Liksom.."

" At?" Spurte jeg. " At jeg skal kvitte meg med dere, og fryse dere helt ut. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.." Sa hun og det ble en lang pause, før Helena grep inn.

" Du slår opp. Du kan ikke ha en kjærste som bestemmer hvem du skal være venn med. Hvis ikke du ikke vil være vennen vår da." Sa Helena.

" men det er ikke så enkelt. Jeg liker han kjempegodt, men han liker ikke dere. Og dere er mine bestevenner. " sa hun trist.

" Alt dette er opp til deg. Du bestemmer hva du vil. Men, hvis du velger oss, må du slå opp. Det er ikke koselig å være med en som bestemmer ting for deg." Sa jeg og la hånda mi på ryggen hennes.

" men hvordan slår man opp da? Min eneste forrige kjærste slo opp med meg. Eller vi sammen. Men nå, da?"

Helena går fort bort til Mari. "Hør her. Du sier: "esken din er jammen Hot altså." Også spør han "hvem?" Og du svarer fornøyd, "meg", også går du." Sier Helena og smiler.

"Neeeei.. Han må jo vite hvorfor." Svarer hun. "Da må du nesten bare si det rett ut." Sier Helena. Resten av gjengen kommer å setter seg på benken sammen med oss, pratende.

Jeg reiser meg opp og sier: "Noen som kommer til meg på julebord i morgen?" Alle nikker, og da ringer det inn.

Freeeedaaag

Jeg dekker på, og retter på kjolen min. Jeg måtte lage julebord sånn at vi i "gjengen" får feira jul sammen.

Alle kom inn en etter en, og maten ble servert. Even kom ikke, så jeg gjetter på at hun har gjort det.

Mari sitter ved siden av meg. Jeg lener meg bort til henne og hvisker. "Har du slått opp enda?"

" Ja. Han ble lei seg.. Og det er jeg og! Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over han." Hvisket hun tilbake.

" Hey, vi skal gjøre det sammen." Sa jeg og tok hånden hennes under bordet. Dette var ekstremt koselig. Med nå faktisk ekte venner, og alle snakker.

Neste år blir sikkert et fint år. Det må bli bedre enn dette. Jeg må ha mange nyttårsforsetter da!

Å, lille Natalie blir til, jeg og Lucas skal ha jubileum, og jeg har mye håp på at det blir mindre stress!

Og drama.. Det har det vært mye av. Glemmer jo tiden på grunn av det. Jeg løfter glasset mitt. " Skål for neste år! Får håpe det blir mindre drama!"

Alle ler. "Skåål!" Sier vi i kor.

THE END OF STORYYYY😱🙈