TeenagerStress

Del 25

"Åå, hei" sa Evanston litt overrasket med sin gamle stemme. " fru, kunne vi komme inn å ta men prat med deg?" Spurte politiet fort for å gå rett på sak. "Ja, bare kom inn" sa hun litt bekymret, og åpnet døren.

Jeg og mamma satte oss i sofaen, Evanston i lenestolen vedsiden av, og politiet stod. "Så fru. Evanston.." Begynte hun. "Hvor lenge var datteren din her?" Evanston så forvirret ut. "Datter? Jeg har da ingen datter..."

Hææ? Jeg begynner å svette. " ingen barn?" Spurte hun rolig. "Nei, ingen barn" sa Evanston mens hun ristet litt på hodet. Politiet så på oss, før hun fortsatte: "Hvor var du i helgen?"

"Jeg var hos min yngre søster, på besøk" sa hun tilbake. Men hvordan kunne hun ha kommet seg inn?? Det ble en liten stillhet. Blanding av nervøs, og nysgjerrig stemning.

Jeg tenkte. " Fru Evanston. Du låste døra. Ikke sant?" Hun bare så på meg. " liksom etter at du dro?" Nå fulgte mamma og politiet med. "Jeg.." Hun tok en pause. "Jeg husker ikke.."

Nå har vi kommer litt lenger. "Fru. Evanston kunne vi skjekke huset ditt?" Spurte politiet. Fru. E. nikket sakte. Vi reiste oss og gikk inn i et rom. Det var nok et ekstra soverom som ikke var i bruk.

Alt var urørt. Det var jo ikke mye der heller. En svartpose, to pappbokser, en stol med et teppe over. Vi gikk med en gang til et annet rom. Det var der Fru E. sov i.

Ingen sa noe. Fru Evanston stod nervøst bak oss alle, og politiet gikk først. Politiet gikk inn på rommet og skjekket nøye. Det var ikke før hun så bak døren at hun tenkte på noe.

Jeg gikk litt nermere, og fikk øyet på et lite skap. Hun bøyde ned og åpnet det, men det var tomt. Vedsiden av, lå det en hvit pute. Ikke miniliten, men ikke stor heller. Midt i mellom.

Hun tok opp puta og reiste seg. Hun snudde puta bak, og der så jeg at den var rivd opp. " Fru, var denne puten i skapet? Hva brukte du den til?" Spurte hun fort.

" denne er det beste jeg har. Det er et minne av min avdøde mann. Jeg har diamant ringen min der, og noen penger jeg hadde spart"

" Evanston.. Pengene er borte. Sammen med ringen" sa jeg. Ansiktet hennes som hele tiden var bekymret, er nå trist. Veldig trist." Takk for praten Fru. Vi gir deg beskjed så snart vi får vite noe. Går det greit om jeg tar denne med meg?"

Hun nikket. ååå.. Vi gikk ut og politiet stod nå like ved politibilen. "Nå, husker du hvordan denne mulige ranern så ut?" Hun tok fram en notisblokk.

"Det eneste jeg kan forklare, er håret." Hun nikket, og jeg fortsatte. "Vel hun hadde langt rett hår, og jeg vet hun hadde midtskill. Og hun hadde farget det.."

"Lilla?" Hun avbrøt meg. "Ja, hvordan visste du det?"