Da livet mitt ble forandret!

Part 24

Niall's POV
Jeg kan ikke tro at hun ikke husker meg, kanskje jeg må vise henne flere bilder, tenkte jeg. Jeg prøvde å vise Kristina flere bilder, men plutselig dyttet hun meg bort. "Hvordan kan du ikke huske meg, oss?" "Kan noen værsåsnill å forklare meg hvem jeg er, hvorfor jeg er her, og hvor er foreldrene mine? "
Faren din er død, moren din er opptatt som alltid, du heter Kristina, du er 18 år å har bursdag i morgen, jeg heter Niall jeg er kjæresten din, dette er Zayn han er broren din. Ja også var det....... Å ja nå husker jeg det Harry, Katie, Louis og Liam de er dine bestevenner. Du er her fordi du har hukommelsestap.

Kristina's POV
" Ta meg hjem til dere så kan jeg få se de gutta." Niall: "ok" vi dro hjem til gutta, jeg kan ikke huske noen av navnene han snakket sinnsykt fort! Da vi var kommet frem, åpnet den blonde gutten døren for meg. "Jeg er ikke lam!" "Nei men jeg tenkte kanskje at..." "Bare glem det blodie" vi gikk inn i det nydelige huset, jeg så det var 3 gutter som satt inn på stuen, de spillte ett eller annet. En med køller ropte: "hey Kristina" han løp bort til meg og fanget meg inn i en klem. jeg dyttet han fort vekk og sa: "hvem i helvete er du?" "Jeg er Harry din bestevenn, haha du er morsom Kristina" "jeg vet det! , men jeg vet fortsatt ikke navnet ditt, eller hvem du er!" jeg hørte Krølltoppen drive å snakke med den blonde gutten om meg , men jeg kunne ikke høre godt nokk.

Harry's POV
"Niall hva har skjedd med henne? Hvorfor husker hun meg ikke" " vi var i en ulykke jeg skulle vise henne noe, så krasjet bilen i noe jeg så ikke helt hva men."
"Niall du må være mer forsiktig, men hva kan hun huske da, husker hun deg."
"Nei hun husker ingenting ikke en gang hennes eget navn"

(Sorry for hopping av POV hele tiden)

Niall's POV
Jeg gikk inn på stuen, der jeg så Kristina se på mange bilder som var på veggen, de bildene var fra barndommen våres og da vi var på tour. Så sa plutselig Kristina, " er dette deg Nicolas, var det det du het?" "Ja det er meg men jeg heter , Niall" sa jeg med tårer i øynene. "Jeg må innrømme at jeg liker øynene dine, de er kjempe fine." "Tusen takk" "jeg er veldig lei for at jeg ikke husker dere men, jeg kan ikke noe for det. " Det er greit, men vi skal nok få deg til å huske noe igjen" Kristina neste løp bort til meg, og omfavnet meg i en klem. " Hva var det for noe?" "Jeg merket den måten du sa det på, du sa det med omsorg, og jeg tror virkelig du bryr deg" "du skulle bare visst, du betyr alt for meg." "Kanskje du kan vise meg noen bilder av deg å gutta sammen, så kan jeg se om jeg husker noe" jeg gikk for å hente telefonen min som var i gangen. Da jeg gikk tilbake på stuen satt Kristina seg ned komfortabelt ned i den myke sofaen. "Sitter du komfortabelt?" "Jaja men nå, kan du vise meg?" "Ja her se, jeg viste henne et bilde av hver av gutta, jeg viste et bilde da Zayn og Kristina klemte og en video og en av Louis og Kristina som hoppet på trampolinen ute, da Louis prøvde, å imponere henne med en backflipp. " Hahaha dere virker morsomme" "tusen takk" "vent jeg tror jeg husker noe!."
__________________________________________
Hva tror dere hun husker?
Hvorfor var ikke moren tilstedet på sykehuset?
Hva tror dere vil skje?
1 kommentar til neste del. Som kanskje blir etterpå hvis det er en kommentar da seff:)
Håper dere likte kapitle å kan dere plis stemme eller kommentere?❤️👏
Kan dere kommentere noen forslag?
1 kommentar for neste del LOVE U! Hvis dere fortsatt vil at jeg skal skrive legg til en komentar "mer"😘