Da livet mitt ble forandret!

Del 36 : - )

Her får dere et nytt kappitel : - )

-----------------------------------------------

Kristinas POV

Hjelp meg! Det har gått 2 uker.  Niall vil ikke slutte å prøve å få meg tilbake, og Harry kommer inn og begynner å krangle med han, jeg klarer bokstaveligtalt ikke mer! Jeg har tenkt i lang tid og bestemt meg for å rømme jeg vil ikke at alt dette skal være om meg.

Jeg tok tak i tingene mine og hoppet ut av vinduet. Jeg gikk på vei mot en frisørsalong. " Hei hva kan jeg hjelpe deg med" sa frisør damen (?) " Kan du...

Harry's POV

Ok jeg begynner kanskje å irritere meg over Niall men han prøver å ta Kristina fra meg. Det er uansett bare brødre krangling. Jeg gikk ned for å se etter Kristina. Da jeg kom inn på rommet hennes var alle tingene henne borte! " Niall, Louis!!" de andre var borte. Niall og Louis spurta ne på rommet og spurte hva som var galt.

" Kristina har dratt." Jeg datt i bakken å brast ut i gråt" Det samme gjorde Niall. Louis begynte å gråte han og men ikke like mye som vi reagerte. " vi skal nok finne henne" sa Louis Jeg sprang på rommet mitt å lå rett ut å brast sammen i gråt.

Kristina's POV

" Jeg vil at du skal farge håret mitt helt brunt" ( som dere vet så har kristina ombre) " Ok det skal vi nokk fikse" "Har du noen grønne linser?"

" Ja her du kan få dem de varer kjempe lenge du kan til og med sove med dem" " det er en ting til som du sikkert ser bruker jeg ikke mye sminke så kan du sminke meg så ingen kjenner meg igjen?" " selfølgelig hva handler alt dette om egentlig?"

Jeg fortalte Alice som hun het alt om Niall Harry og hele 1D greia, det viste seg at hun var en stor fan ha. "da er vi ferdige" jeg tok opp lommeboken og betalte for alt. jeg gikk ut og det begynte å regne pøs rege.

Det er vel like greit livet mitt er over uansett. Jeg satt meg på en benk og ville bare sitte her for aalltid og gråte. jeg merket det var noen som kom å satt seg ned med meg. Han sa Hei og snufset litt akkurat som om han gråt.

Da  han sa hei igjen kjente jeg igjen stemmen hans. Det var Harry! "Hei." sa jeg og snufset litt. " går det bra med deg" spurte den velkjente stemmen hans. " Ja sa jeg og snufset "Hva med deg?" " Jeg ser at du ikke har det bra og nei det går ikke bra.

Jeg ville ikke spørre hva som hadde skjedd da hadde jeg falt sammen. "hva heter du" spurte Harry " Emmmmh" Han så på meg med et spørsmål tegn. " Kris kristine" sa jeg litt usikkert " Nesten Kristina sa han og begynte og gråte. " Jeg heter Harry btw"

" Ja jeg vet det, du er jo han fra 1D" " Stemmer nokk det ja" "Hva gjør du her ute i regne helt alene?" spurte jeg  "Jeg tenker på noen, jeg savner henne veldig." "Åh det er egentlig det samme her å." svarte jeg men jeg angret på det med en gang.

" Åh hva heter han eller hun??" Spurte han "Emmh det spiller ingen rolle" " Vil du bli med hjem til meg, det er ganske kaldt her ute..." Jeg tenkte veldig mye på det men bestemte meg for å bli med han. vi gikk hjemover, og det begynte å bli ganske sent så jeg fikk sove over.

Harry sa jeg kunne ligge i sengen hans og han på en madrass på gulvet. Jeg ventet på at han skulle sovne. Da han hadde sovnet så jeg lenge på han, det var kanskje litt creepy men jeg brydde meg ikke. etter en stund begynte jeg å gråte og hulke.

Jeg gikk inn på badet så han ikke skulle våkne det er det jeg alltid gjør, setter meg på gulvet på badet og gråter når jeg er lei meg. jeg hørte fot trinn komme mot døren. Jeg trodde det skulle være Harry men nei da. Det var vent på det vent på det. Det var Louis. "Emmh hvem er du?" spurte han.

Jeg ville fortelle det til han fordi jeg viste jeg kunne stole på han, så vi gikk på rommet hans å jeg begynte å snakke. " Det er meg Kristina."Men du ligner da ikke på Kristina." sa han og så litt rart på meg. Jeg tok av meg linsene, og han kjente meg straks igjen.

Han begynte å klemme meg lenge. "Hvor har du vært, du må si ifra til Harry!" Louis var på vei ut av rommet, jeg tokk på meg linsene i full fart og trakk han inn i rommet igjen. " Er du gal du kan ikke fortelle han det og heller ikke Niall!" " Men hvorfor ikke?" " Har du ikke skjønt det enda, begge er forelsket i meg og de får finne det ut selv på en eller annen måte!" sa jeg

" Ok ro deg ned før du vekker Harry!" Vi hørte fottrinn komme nær rommet. Der stakk det lille hodet til Harry inn "Hva skjer her" spurte han med den hese stemmen sin. akkurat der å da ville jeg bare klemme han til han ikke fikk puste, men selfølgelig kunne jeg ikke det.

" Ikke noe tokk meg bare en liten prat med Kristina her" sa Louis "Kristina jeg savner henne jeg også, men hun heter Kristine." Sa Harry " Ja selfølgelig bare en gammel vane" Harry fikk tårer i øynene så jeg gikk tilbake til rommet med han.

Da vi gikk ut døren ga jeg et styggt blikk til Louis. så han skulle skjønne at han ikke skulle sakt Kristina, jeg vet han gjorde det med vilje. vi gikk tilbake til rommet og etter han sovnet, satt jeg meg ned på badet og begynte å gråte. Da jeg hørte noen skritt komme nærmere og nærmere døre. da sa jeg til meg selv ' hvor mange folk skal følge etter meg!'

Men denne gangen var det Harry. Han kom inn å satte seg ved siden av meg og sa. "Du er akkurat lik Kristina dere begge setter dere på badet når dere er lei dere." Han strøk meg over ryggen å spurte flere ganger hva som var galt. og jeg sa hvær eneste gang at jeg savnet noen som hadde støttet meg igjennom tøffe tider. Plutselig var det noen som banket på døren og kom inn, det var....

_____________________________________________________

Hei jeg er så lei for at dere måtte vente så lenge på en del, men jeg har fått meg Sommerjobb så har hatt det litt travelt jeg er så lei for det skal prøve å få opp en ny del på mandag eller i morgen. Pliis kommenter om dere har noen tips ville betydd mye. Håper dere likte delen. Den var litt lengere en vanelig men men.Hvem tror dere kom inn døren?