Da livet mitt ble forandret!

del 39

En ny del:) håper dere liker den....

-----------------------------------------------

Harry's POV

Jeg så henne rett inni øynene og skjønte det var hun med en gang, hun hadde tårer i øynene og jeg datt sammen i gråt, "Hvorfor gjorde du det?" spurte jeg. "Jeg så da du å Niall kranglet og viste ikke hva jeg skulle gjøre så jeg sprang så langt som mulig, fikk noen til å endre utsende mitt." Svarte hun

"Men hvorfor sa du ikke at det var deg tidligere?"spurte jeg. "Jeg var redd, jeg var redd for at du ville hate meg for at du ville forlate meg, jeg klarte ikke holde meg unna deg så jeg ble til en annen person men var den samme personen inni men utenpå ikke."

"Kristina hør på meg jeg ville aldri kunne hatet deg og kunne aldri forlatt deg, du aner ikke hvor mye jeg savnet deg jeg gråt hver natt, sa til meg selv at dette var bare min feil." sa jeg. jeg holdte ikke ut lengre jeg klemte henne og ville aldri gi slipp på henne igjen.

Jeg var livredd for at hun ville dra igjen. "Kan vi bli det samme som vi var igjen?" spurte hun " Så absolutt" Sa jeg og satt der å gråt med henne i armene mine. "Vil du gå en tur?" Ja hvor?"spurte hun. "Til parken" "Ok" "Men jeg har ikke noe å ha på meg, ta på deg det du har så kan jeg ta med noe varmt." "Ok sa hun å så mystisk på meg.

Jeg tokk med en dyne og jeg viste hun ikke kom til å like det fordi det var mange mennesker der, men det var iskaldt ute så jeg må ta med det jeg har får å ikke få henne til å fryse, jeg mener hvordan kan det være så kaldt her ute midt på sommeren."

Hun kom ned i en mini shorts og en liten singlet, jeg fikk litt sjokk der å da hun sjalv å det var inne i huset. "Kom la oss gå." vi kom fram til parken og jeg tok ut dynen av baggen. "Nå må du tulle har du sett hvor mange det er her." Hvem bryr seg?" Jeg tokk dynen over oss begge, og hun sovnet på skulderen min.

Jeg var litt sjokkert da ingen jenter her kom bort til oss å spurte meg om fotograf. det gjør de alltid. men det var ganske deilig. deg satt der og så på henne jeg vet ikke hvor lenge vi har vært her men kunne ha vært her for alltid.

Jeg kan ikke tro det var henne hele tiden. Tenk hvis jeg ikke hadde funnet det ut i morres hva hadde skjedd da? Hun hadde fortalt meg om at de andre visste det og at hun ba dem holde munn, de vet ikke enda at jeg vet at det er henne.

men akkurat nå bryr jeg meg ikke. "Kristina jeg tror du på våkne, det begynner å bli sent." "Ok men kan vi bare sitte her litt til, men du hva med skole, det hadde jeg ikke tenkt på." "Vi kan begynne i morgen hvis du vil." "ok men hva med all fansen." "Jeg bryr meg virkelig ikke så lenge du aldri rømmer og jeg kan være med deg."

"Ok men jeg må fortelle deg en ting" "Bare fortell." "Da jeg gikk på skole, ble jeg alltid mobbet jeg hadde kun tuva, hun visste seg å være en bitch." "hei hei hei, pass på munn språket unge dame." " Ok ok, men uansett, jeg har sikkert gått på hundre skoler å blir mobbet hver eneste gang."

"Jeg ble slått behandlet som om jeg var luft. Jeg taklet det ikke lengre så jeg prøvde å ta livet men pappa klarte alltid å stoppe meg." Men nå nå er ikke han her lengre" Sa hun og satt der å gråt jeg følte meg veldig ansvarlig for allt som skjer med henne.

" Kristina jeg vil aldri aldri og aldri i livet mitt at noen skal gjøre noe sånt igjen, jeg skal passe på at det ikke skjer". Du har ikke tusen øyne det kommer til å skje å jeg vet det." jeg passer på deg ikke bekymre deg." "Ok, men jeg er livredd."

vi gikk hjem og sovnet ganske kjapt begge lå inne på mitt rom og jeg holdte rundt henne som om hun skulle forsvinne. jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle stå opp får henne uansett hva. Men vet ikke helt hvordan jeg skal se etter henne hvert sekund.

Når det er så mange fans der, men jeg skal klare det ingenting skal skje med henne. Da ville jeg aldri tilgitt meg selv. jeg våknet hver time på natten og hadde mareritt om at hun rømte fra meg. Men jeg kjenner henne så godt at jeg vet at det ikke vil skje.

--------------------------------------------------------------------------------

Sorry for alle skrive feilene men gidder ikke rette de opp

gleder meg til de skal begynne på skole gjør dere hva skjer der?

Hvordan skal Harry takle allt dette, hva med resten av gutten hva skjer med dem

pliiis kom med tips til hva jeg skal gjøre med resten av guttene har ikke peiling på hvordan dette kommer til å gå..!!!!