Da livet mitt ble forandret!

Del 25) REMEBER YOU!

'Jeg tror jeg husker noe!'

Kristina's POV
"Zayn! Han er jo broren min hvordan kan man glemme han?" "Så du kan huske han?" Sa Niall. Ja, jeg husker han :) "ZAYYYYNNNN!!!" Ropte Niall av full hals. "Jeg kommer nå, du trenger ikke rope, jeg er rett på det andre rommet" sa Zayn
Da han kom inn i stua løp jeg bort til han, jeg var nære på å dette når jeg var kommet til han, men han tok meg i mot og ga meg en klem. " Zayn gjett hva?" "Du vant i Lotto." Haha artig Zayn. " Nei jeg kan huske deg, du er jo broren min hvordan kan man glemme?" "Du tuller? Er det sant??" Jeg så Zayn begynte å bli litt svimmel og nesten fallt, men jeg holde han igjen. " Ja, det er sant jeg husker deg, og ja jeg tror det ville vært, artig og vunnet i Lotto, men så feil kan man jo ta. Men jeg må få til, og huske de andre å og alt det andre, k... kan du hjelpe meg?"

Zayn's POV
Jeg kan ikke tro at hun kan huske meg!! Dette er den beste aller beste dagen i mitt liv! " ja jeg kan hjelpe deg, vi må få resten av guttene ned hit!" " LOUIS, HARRY, LIAM, dere må komme ned, og jeg har verdens beste overraskelse." Da jeg nevnte verdens beste overtaskelse, spurtet alle guttene som nesten fallt ned trappen. "Hva er overraskelsen?" Nærmest ropte Louis." " Kristina husket meg, og vi må få henne til å huske oss, Niall kommer du?" "Hvorfor ropte du ikke navnet mitt?" "For at du kanskje satt 10 cm unna meg." "Oja okey jeg kommer nå!"

Kristina's POV
Da jeg så Louis gutten komme ned, tenkte jeg litt for meg selv, for han var så søt!! " Tusen takk, Kristina så du syns jeg er søt." Sa Louis og smilte som en tulling. ' Jeg klarer aldri og tenke uten å snakke høyt gjør jeg vel? Jaja jeg har da dummet meg ut for en veldig kjekk gutt' " du gjorde det igjen" sa Louis. Jeg så ned og rødmer sinnsykt. da jeg så ut kjente jeg kinnene mine brenne av varme. Da jeg så på Niall var han helt rød i ansikte og løp bort herrifra. "Sa jeg noe galt?" "Han er liksom kjæresten din, så jeg skjønner hvis han ble sjalu." sa Zayn " Jeg mente ikke å såre han." Sa jeg å så ned. Da 2 sterke armer holdt rundt meg, Louis det var han som holdt rundt meg :) jeg klemte han hardt tilbake :) og rødmer litt da han trakk seg unna. "Så kan vi starte?" Sa Harry. " Ja det kan vi vel, håper Niall kommer tilbake!" Sa Zayn. "Ja da får vi sette i gang, hva kan vi gjøre først?" Sa jeg like spent som en unge som ikke har vært på tivoli. " Vi kan emmh... Vi kan jo. Jeg har virkelig ingen ide" sa krølltoppen:) " jeg vet, jeg vet det!" Ropte Louis så hyt at jeg vedder på at hele London kunne høre han!. " Så si det da" sa Zayn " Vi kan gå til parken og minne henne på, hva vi alle gjorde der :)" " god ide" sa jeg. " Denne veien" ropte Louis, nesten, like spent som meg, men bare nesten.

Louis's POV
Jeg sprang til parken, jeg så meg bak der var Kristina og var på vei rett mot meg. " Kom igjen dere må kjappe dere litt!" Sa jeg. Da vi alle var kommet frem, hadde Niall fortalt meg om at han hadde skrevet, navnet til Kristina og Niall sammen inn i et tre. "Se her Kristina, dette er noe du og Niall gjorde sammen." " Det er jo helt utrolig! vis meg mer!" " Kom her og se!" Jeg viste henne en av de beste tingene med denne parken. Det er en stor eng, den ligge bare bak noen trær. " Wow dette er helt utrolig!" sa Kristina. " Ja ikke sant, skulle ønske Niall var her, han ville fått deg til å huske." jeg prøver å ringe han." Vi satte nede på gresset alle sammen." Jeg skal bare hente meg litt vann." Sa Kristina. før hun reiste seg opp sa jeg "hvordan viste du om, vann maskinen?" "Jeg vet ikke" da Kristina reiste seg hørte jeg et pitte lite hyl fra henne, jeg reiste meg fort opp, så begynte hun å le seg ihjel. "Niall så du kom tilbake, endelig nå er du klar til å få hun til å huske?" " Ja gjett om" sa han. " Bra" " ta henne med til det spesiele stedet ditt eller noe som du kalte det." "Ok, kom Kristina"

Niall's POV
Jeg må få hun til å huske, jeg vil ikke la henne glemme meg å falle for Louis! " Du er litt som meg du." "Hvordan da?" " Du tenker høyt" hun lo seg i hjel. " tro meg jeg kommer til å huske etter vært." " Håper det. Vi er fremme." " Ja jeg kan huske litt av dette stedet! vi satt nede ved stranden og solet oss, til du bestemte deg for å kaste meg ut i vannet. Men jeg kan ikke huske alt" " ok nå må vi dra tilbake til gutta." Vi dro tilbake, nå var det Harry sin tur til å få henne til å huske han.

Harry's POV
Jeg skal få hun til å huske meg! " Kom bli med meg" "ok" "han begynte å synge litt på en sang, den virket veldig kjent! " ja syng litt høyere" "ok" han sang mye høyere denne gangen, nå husket jeg det, det var hans som alltid var plagsom men litt artig likevel. Han fikk fleste parten av folk til å gråte av latter. plutselig klemte Kristina meg kjempe hardt. " Hva er det?" "Jeg kan huske deg, din plagsomme lille krølltopp!" "Yes jeg viste jeg kunne få det til! Kom vi drar tilbake å sier det til de andre!" Ja jeg gleder meg" vi gikk tilbake å fortalte alt. så sa Niall, "å hun husket deg pga du sang til henne.

Liam's POV
"Nå er det min tur" " Liam jeg tror det er det første ordet du har sagt i dag" jeg dro med meg Kristina til starbucks vi var ute i ca 2 timer. Håper ikke guttene friker helt ut, men ja jeg fortalte nesten allt om meg selv. Og vips, det neste jeg kjente var en stor varm klem. hun husket meg!!! " Skal vi dra tilbake?" " Ja tror det er lurt"
Vi dro tilbake og sa alt. " Da var det bare Niall og Louis igjen da :)
___________________
Det kommer kanskje et kapittel til i dag men vet ikke helt.
Hva syntes dere? Love u!!