No Feelings

Kapittel 6

~Bree~

Jeg er kommet hjem fra rundturen med Sebastian, og er i et godt humør. Vi snakket og lo mye, det er virkelig godt å ha en guttevenn også. Jeg har aldri hatt en guttevenn. Jeg har alltid nøyd meg med Liv.

"Hvor lenge er det til gjestene kommer?" spør jeg mamma i det jeg kommer ut på verandaen. Hun ligger og soler seg. Da er hun tydeligvis ferdig med alt som må gjøres klart til bursdagen.

"Hei til deg også. De kommer om cirka en time. Har du hatt det gøy med Sebastian?" spør hun og setter seg opp. Hun prøver å få blikkontakt med meg, men jeg ser heller bort på Lucas, som sitter i skyggen med en bok. Han har blitt veldig flink til å lese etter han ble diaginosert med kreft. Han har ikke gjort så mye annet, ettersom han måtte slutle på fotball. Jeg ser bort på bassenget og finner Alex og Ben. De ligger på to bademadrasser, og det ser ut til at de har sovnet.

Jeg kjenner jeg blir litt varm, ettersom jeg har på meg bukse. Valget var ikke akkurat smart tenkt, men jeg synes denne croptopen og buksa passer så fint sammen, så jeg tok på meg det. Kanskje jeg burde skifte.

"Brianna, har du tenkt til å svare meg?"

Jeg rister på hodet, overrasket og ser på mamma, hun som stilte spørsmålet. Men hva var spørsmålet, igjen?

Åja!

"Ja, jeg hadde det fint. Jeg går opp å skifter til shorts," mumler jeg og går inn igjen.

Jeg går opp spiraltrappa, til venstre, og inn på rommet mitt. Det er like ryddig som da jeg forlot det.

Eller, like uryddig som da jeg forlot det.

Jeg åpner klesskapet og tar ut et svart, litt kort skjørt. Jeg bytter ikke ut croptopen, men jeg tar på meg litt sminke.

Mascara, concealer og lipgloss holder for meg. Jeg tar på concealer under øynene, for jeg har blitt sliten og klar etter å ha gått så langt i sola. Derfor har jeg fått litt mørke sirkler rundt øynene.

Tenk om Sebastian så det?

Hah! Han bryr seg ikke engang, for han liker ikke jenter! En bølge av lettelse flyter igjennom meg og jeg smiler litt til meg selv i speilet.

Jeg legger meg ned i senga mi, bare for en liten dupp.

*

Jeg våkner av at ringeklokka ringer høyt. Jeg hater at ringeklokka er så høy, for jeg skvetter hver gang.

Men så kommer jeg på at det sikkert er de første gjestene.

Og når det er gjester her, er det også kake.

Kake = brownies.

Jeg løper ned trappen, sørger for å fikse litt på håret, og åpner døren. Jeg vet at Lucas liker å gjøre det, men nå er jeg bare ivrig på å få alle inn, så vi kan begynne å spise kake.

"Åh, er det ikke lille Brianna!" Mormor omfavner meg brått, så jeg nesten mister balansen. Hun gir meg et vått, stort kyss på kinnet, og jeg kjenner at jeg får frysninger oppover ryggen. Jeg tørker vekk det gjenværende spyttet på kinnet mitt og smiler et skjevt smil. "Mormor!"

Mormor bor i Australia, så jeg ser henne veldig sjeldent. Australia er veldig langt borte fra Nord-Amerika.

"Så stor og pen du har blitt! Jeg vedder på at nesten alle guttungene jager etter deg!" sier hun og ler høylytt. Det mørkebrune, korte håret hennes har begynt å bli grått, og det synes veldig godt oppe i hodebunnen.