No Feelings

Kapittel 27

OMG #1 i romantikk HERREGUD LOVE YOU ALL!!!!! ER SÅ GLAD NÅ WOOW

~Bree~

Etter at jeg, Blake mamma og Lucas hadde spilt noen runder med Scrabble (hvor Lucas alltid vant, forresten), dro Blake hjem. Han ga Lucas en highfive som hadehilsen, et kyss på hånda til mamma og et kyss på munnen til meg - FORAN mamma. Så etter at han dro, ble mamma helt i hundre og begynte å snakke om hvor sjamerende og mystisk og deilig og fantastisk han er, og at jeg aldri må la han gå. Hun sa også at hun visste at vi klinte oppe på rommet mitt, for vi var begge smårøde i kinnene, rufsete på håret og klærne OG vi hadde også oppsvulmende lepper når hun kom inn.
   Ikke at hun brydde seg da, jeg tror faktisk hun ble glad for at datteren hennes klinte med skolens badboy. Hun synes vel jeg har vært for snill før jeg møtte ham. 

Nå står jeg foran speilet og ser ufornøyd på meg selv i speilet, veldig lite klar for en ny skoledag. Jeg fikk nesten ikke sove i natt, jeg lå bare og tenkte på Blake. Hele tiden. Dette er virkelig ikke bra for meg, forelskelse er ikke bra for meg. Bare jeg tenker på Blake så får jeg hjertebank. Det kan da ikke være normalt.

Jeg rister den bisarre tanken ut av hodet mitt og beveger meg nedover trappa og inn på det tomme kjøkkenet. Mamma og Lucas har enda ikke stått opp, noe som jeg misunner dem for. Det skal ikke være lovlig å gå på skole klokken 08:00 om morgenen. Jeg sukker for meg selv og hiver sekken bak på ene skulderen min og traver ut ytterdøra. Jeg hiver meg inn i den lille bilen min og kjører i full fart mot skolen. 

*

Timene før lunsj gikk like sakte som en snegle, og jeg så utallige ganger opp på klokken. Når det endelig ble lunsj jublet jeg nesten, men lunsjen ble ikke like bra som jeg håpet. Jeg sitter nemlig under et intimt avhør med vennene mine Sebastian, Olivia og Jenny nå. Logan er her også, men han bare observerer og kommenterer samtalen. 

"Har dere kyssa enda?" spør Sebastian ivrig og klapper litt med hendene. Han titter kjapt bort på Logan som smiler for seg selv, og jeg himler med øynene.

"Har dere?" spør jeg Sebastian og Logan, mest for å unngå spørsmålet. Rødfargen i kinnene mine blusset helt sikkert opp da han spurte om spørsmålet, men det er sikkert ingen som så det. 

Sebastian smiler stolt, og lener seg inn mot Logan. Logan gir meg et lurt blikk, før han presser leppene sine mot Sebastians. Jeg hever øyenbrynene og kikker bort på de to sjokkerte jentevennene mine. "Jeg tar det som et ja," sier Jenny og flirer. Sebastian trekker seg unna Logan og ser drømmende på ham. 

"Nå, har dere kysset?" spør Liv meg, og jeg kan ikke noe for at jeg biter meg i underleppa og fester blikket på bordet. For et kleint tema å snakke om. Jeg hører Jenny flire, og det samme med Logan. Jeg er ikke sikker på om Sebastian og Liv er like ivrige som dem. 

"Dere har det, dere! Herregud, har dere gjort mere?" gauler Jenny oppspilt og smiler bredt. Jeg gir henne et stygt blikk. 

"Nei," sier jeg - noe som er sant. Vi har bare kysset. 

"Bare vent du, snart mister du jomfrudommen din, og da kan du aldri få den tilbake!" Jenny blunker til meg, og jeg stønner overrasket.

"Jasså ja?" mumler jeg. Jeg har ikke hatt praten med Jenny enda, og jeg vet ikke om hun har hatt seg eller ikke. "Eh- har du mistet jomfrudommen din da?" spør jeg usikkert, og vil egentlig bare sparke meg selv i fjeset over hvor teit jeg hørtes ut. Alle på bordet stirrer forventningsfullt på Jenny, som rødmer. 

"Jeg var jo sammen med Levi Northwest i et år, men-" Setningen hennes dør ut av en plutselig stillhet i kantina, og jeg blir litt irritert, for jeg vil vite hva hun skulle si. Irritert snur jeg meg rundt for å se hva alle sammen ser på, og skvetter litt da jeg ser at Blake står med et sykt glis rett bak meg. Han ser like deilig ut som vanlig, med svart jeans og en hvit, litt løs tskjorte. Jeg hever øyenbrynene og minner meg selv på å puste. Jeg ber om at han ikke hører hjertet mitt som banker i hundeoghelvete i brystet mitt og reiser meg beskjedent opp.