No Feelings

Kapittel 32

~Bree~

Jeg smiler til meg selv i speilet og beundrer kjolen og sminken min. For første gang på lenge har jeg på en del sminke. Jenny har lagt på eyeliner til meg med vinger på tuppen. Jeg har også tatt på litt pudder og bronzer, slik at ansiktet mitt ser mer markert og fint ut, i tillegg til maskara og litt lipgloss. Ikke så veldig mye sminke, men mer enn det jeg bruker. 

Kjolen jeg har på meg er litt stram, men ikke helt tettsittende og den er helt hvit med litt rosa og lilla på. Jeg har satt håret opp i en litt rotete hestehale, og for første gang på lenge føler jeg meg faktisk vakker. Jenny står ved siden av meg, og hun har på en burgunderfarget kjole, som når henne til knærne og er åpen i ryggen. Den står perfekt til hudtonen og hårfargen hennes, og jeg kjenner et stikk av misunnelse. Hun har ikke på så mye sminke som man skulle trodd, ettersom hun har fine og høye kinnben og lange, svarte øyenvipper fra før av. 

"Er dere klare?" roper mamma nedenfra, og jeg og Jenny ser ivrig på hverandre. Klokken er snart 18:00, og det er på tide å dra på skolen for å få vitnemålet vårt og spise litt sammen med foreldrene våre. Og etter der igjen, drar vi rett på festen på stranda, og jeg gleder meg faktisk.

"Sommerferie," gliser jeg og går ut av døren. Jenny kommer rett etter meg, og sammen går vi ned trappa i hver våre ballerinasko med bare én tanke på hjernen; endelig fri.

*

Alle elevene på trinnet vårt sitter i skolens store auditorium og venter utålmodig på å bli lest opp for å få vitnemålet sitt. Jeg, Sebastian, Jenny, Liv og Logan sitter ved siden av hverandre helt fremst, og venter på at Mrs Aubrey skal lese opp navnene. 

Hun begynner å bable om hvor fint det har vært å ha oss, over hvor flinke vi er og hvor mye hun kommer til å savne oss under sommeren. Deretter begynner hun å liste opp navnene, og en etter en kommer opp på scenen for å få arket sitt. 

"Olivia Askew?" sier Mrs Aubrey og ser utover salen. Liv himler med øynene og reiser seg opp. 

"Jeg skal bytte navn til Liv," mumler hun, før hun blir overdøvet at applausen i det hun går til scenen. Logan og Sebastian reiser seg opp og heier på Liv, og hun rekker dem diskré fingeren. Jeg flirer og klapper i hendene i det hun får en klem fra alle lærerne og får arket med karakterene sine på. Deretter kommer hun ned igjen, sprutrød i ansiktet. 

Det neste i gjengen vår som blir ropt opp, er meg. "Brianna Garcia Dobreva?" sier Mrs Aubrey muntert, og ser fort igjennom elevene. Jeg sukker og reiser meg opp. Det lyder applaus når jeg går opp til scenen, men da det har minsket er det noe annet som fanger oppmerksomheten min.

"Makrell!" Jeg setter blikket fast på de tre guttene som sitter høyest opp i salen, og smiler svakt. Lance vinker åpenbart med hendene, og Blake former et misformet hjerte med hendene sine, imens Simon flirer av det stygge hjertet. Jeg vinker kort til dem, før jeg gir en klem hver til alle lærerne og tar imot arket med karakterene mine på.

"Ha en fin sommer, og kos deg meg Blake," hvisker Mrs Aubrey til meg idet jeg går forbi henne for å komme meg ned igjen, og når jeg ser sjokkert på henne så smiler hun bare. Jeg rynker øyenbrynene og rister på hodet, men går uansett ned fra scenen og bort til vennene mine.

Den neste som blir ropt opp av vennene mine er Logan, deretter Jenny og helt til slutt - Sebastian. Sammen går vi ut av auditoriet med store og fornøyde smil. Ute møter vi foreldrene våre, og jeg, mamma, Lucas, Liv og foreldrene til Liv sitter rundt et rundbord og snakker og spiser kanelsnurrer som vi har hentet fra koldtbordet.

"Jentene våre vokser opp så fort," utbryter mamma og slenger armen over skuldrene mine. Det blonde håret hennes er satt opp i en topp og hun har på seg en svart sommerkjole. Mrs Askew nikker og ser sørgmodig på datteren sin. "Brianna her har for eksempel fått seg kjæreste," sier mamma og ser lurt på meg.