No Feelings

Kapittel 37

~Bree~

Etter at Jenny hadde dratt hjem og mamma og Lucas hadde kommet hjem, ringte Ben meg. Mamma hadde fortalt ham om hva som skjedde på stranden (ikke det med Blake, da, men det om at jeg nesten drukna) og nå krever både han og Alex at jeg skal komme til London i noen uker for å koble av litt.

Og det verste er vel at jeg har lyst, og at mamma også synes det er en god idé. Hun, Ben og Alex sier at jeg bør dra om en uke, slik at jeg kan være litt med venner og slikt før reisen.

Jeg tror det kommer til å bli bra for meg, å komme unna både Blake og Lexie. Jeg skal jo tross alt bare være der i toppen tre uker, men det er lenge nok. Egentlig skulle jeg ønske at jeg hadde flyttet dit, så hadde jeg sluppet og sett Blake rundt om kring, men det kan ikke la seg gjøre. Dessuten hadde jeg savnet vennene mine for mye, for det er egentlig de som holder meg oppe i disse dager.

Men så skal jo både Liv og Sebastian dra vekk. Liv skal til Norge i to uker, hvor halve slekta hennes bor og hvor faren kommer fra, og Sebastian skal til besteforeldrene i en uke. De drar begge uka etter jeg drar til London, så da blir det bare Jenny og Logan igjen.

Så i denne gjenværende uka før jeg skal dra til London bør jeg være så mye med venner som mulig, hvis ikke kommer jeg til å savne dem for mye.

Men nå skal jeg sove, for selv om jeg har sovet dritmye idag, vil jeg fortsatt sove mer. Litt fordi jeg faktisk er trøtt, men også fordi jeg ikke orker å ligge og tenke på Blake hele tiden, så da flykter jeg heller inn i drømmene mine.

*

"London? I tre uker?" Liv høres nesten litt trist ut, og jeg kan ikke skjønne hvorfor. Hun skal jo tross alt til Norge i to uker, og hun drar uken etter meg. "Skal du bo hos brødrene dine?"

"Ja. Det blir litt rart å bo sammen med dem, da, Phoebe og Cosima kommer alltid til å være rundt og sånn. Jeg har ikke møtt dem engang."

"Er Phoebe kjæresten til Alex? Eller var det Ben?"

"Alex. Cosima er sammen med Ben. Jeg klarte heller ikke å holde styr på deg til å begynne med," sier jeg og tar en chips fra brettet foran meg. Jeg og Liv sitter på Burger King, og det er rundt 14:00 om morgenen. Det er riktignok søndag, men denne Burger Kingen har åpent 24/7.

"Jeg ser ikke forskjell på Alex og Ben, engang." Liv flirer og drikker litt brus. Jeg fortalte henne om hva som skjedde på stranda på fredag for noen minutter siden, og hun har ikke sluttet å se medfølende på meg siden da. Hun synes også det er en god idé og ikke forklare Blake hva som egentlig skjedde med Sebastian, og jeg hadde ikke forventet noe annet heller. Hun har aldri støttet oss.

"Hvor mange ganger må jeg fortelle deg det?" sukker jeg og himler med øynene. "Ben har mørkeblå øyner, og Alex har brune. Det er ikke så vanskelig."

"Hvordan skal jeg se øyenfargen deres når de alltid skuler bort på meg? Det er ikke bare gutter de hater, skal jeg si deg. De gir meg et drepende blikk hver gang jeg møter dem. Jeg sier deg, Bree, de to kommer til å bli hemmelige agenter eller noe." Hun stopper opp og tenker litt. "Twin-power!"

"Jeg tror det blir godt å komme meg unna deg, jeg," fleiper jeg og kaster en chips på henne. Hun ser fornærmet på meg, men kaster en chips tilbake. Så flink som jeg er, fanger jeg den med munnen og ser overlegent på henne.

Plutselig begynner mobilen hennes å ringe, og hun ser sjokkert ned på veska si. Hun fisker opp den ringende mobilen, og legger den mot øret.

"Hallo?" sier hun, og jeg lurer sterkt på hvem det er. Hun smiler. "Hei, du." Så ser hun opp på meg. "Jeg er med Bree på Burger King, hvordan det?"