No Feelings

Kapittel 11

~Bree~

Skolen er ferdig, og jeg er nå inne på rommet mitt og gjør ferdig engelskleksene. Engelsk er jo som sagt mitt yndlingsfag, så jeg koser meg faktisk litt. Jeg hører på musikk i sammen slengen som jeg gjør lekser, og det gjør alt så mye bedre. Ettersom jeg hater partysanger og sanger som bare handler om sex og sånn, hører jeg på Ed Sheeran. Han er seriøst en engel sendt fra Gud. Elsker han mer enn jeg elsker brownies.
Eller?
Like mye.
Uansett, etterpå har jeg tenkt til å dra til Blake, for å gi han Gutten I Den Stripete Pysjamasen, slik at han kan begynne på den bokanmeldelsen. Jeg vil også møte Octavia, for å se hvordan hun ser ut nå.
   Og kanskje litt for jeg har lyst til å skvære opp med Blake. Jeg hater at noen er sinte på meg, det er den verste følelsen.

*

Jeg står urolig utenfor ytterdøren til Holland's hus, og vurderer å dra hjem igjen. Jeg mener, jeg trenger jo ikke å gi han den i dag? Jeg kan gi den til han på skolen i morgen, for det kan være at han tror jeg vil være med han på den måten, og det kan jeg ikke ha noe av.
Skjerp deg, Bree. Du er sterk, og du skal ikke feige ut. Det ligner ikke deg.

Jeg rister litt på skuldrene og mumler noe oppkvikkende til meg selv, før jeg hever haken og banker forsiktig på ytterdøren deres. Sommerbrisen tar lett i klærne mine, så jeg må rette de opp litt. Den svarte og hvite shortsen med et brunt belte, og en plain svart tskjorte som er stappet nedi shortsen.
Det tar minst et halvt minutt før døren endelig glir opp, og ei vakker jente, på Alex og Ben's alder står der. Hun har mørkt, ganske langt hår og slankt ansikt. Hun går i en burgundy-rød croptop og svarte, hullete jeans. Hun har en tatovering på overarmen, og det står et navn der: "Clarissa." Hun ser på meg med med et fast blikk, og smalner øynene.
"Hvem er du?" spør hun rolig, før hun lener seg mot dørkarmen og gransker meg. Jeg krymper meg litt og kremter. Hun ser raskt opp på meg og hever et øyenbryn.
"Eh- Jeg heter Bree. Jeg er her for Blake," mumler jeg og biter meg i leppen. Hvorfor er jeg så sjenert? Dette er søsteren til Blake, ikke selveste Blake.
Hun sukker oppgitt og himler med øynene. "Jeg har sagt at han ikke skal ha jenter her mens jeg er i huset. Det er forstyrrende og det er ikke akkurat beroligende for en søster å høre på det. Dessverre," mumler hun irritert og stiller seg opp.
Jeg rynker øyenbrynene et sekund før det går opp for meg hva hun mente. Åh Gud.
Hun tror jeg er her for å ha meg med Blake. Jeg svelger hardt og rister av meg den ubehagelige følelsen. Jeg er virkelig ikke klar for sånt, og hvertfall ikke med Blake.
"Herregud, nei!" utbryter jeg, og hun ser sjokkert på meg. Hun hever øyenbrynene til tegn for at jeg skal fortsette, og jeg stønner.
"Jeg er ikke her for det. Herregud, nei. Jeg skal levere denne boka til han, vi er prosjektpartnere," forteller jeg og holder opp boka. Hun veksler blikket mellom meg og boka, før hun sukker lettet.
"Takk Gud," mumler hun og smiler. "Sjeldent at dette skjer. Jeg heter Octavia, jeg er søsteren til Blake. Hyggelig," legger hun til glad, og holder ut hånda. Jeg smiler svakt og tar den. "Bree."
Hun er virkelig ikke som Blake. Det at hun faktisk hilser på meg og gir meg et overbevisende smil, får meg til å tvile på at de virkelig er søsken. Eller, joda, de er jo ganske like ansiktet - håret og øyenfargen er helt likt, men ellers? Tja.
"Blake, du har en jente her!" roper Octavia inn i huset, og det gir gjenlyd helt ut hit. Jeg hever øyenbrynene mot henne og hun smiler unnskyldene. "Orker ikke gå å hente han. Det er sånn vi gjør det her i hjemmet," sier hun og blunker.

"Hva faen," hører jeg en stemme si bak henne, og hun trer til side. Blake har kommet til syne, og jeg må si - wow.
Han går i bare en hvit badeshorts og håret hans et dratt litt tilbake, trolig etter at han har badet. For jeg kan se at han har badet, ettersom han fortsatt har noen få dråper med vann på seg. Jeg lar blikket gli nedover den bare overkroppen hans og holder på å falle sammen i knærne. En utrolig veltrent og solbrun mage og brystkasse synes, og jeg har en stor trangt til å la hendene gli nedover magen hans, for å kjenne musklene hans. Vanndråpene glinser i det han kommer nærmere meg, og ut i i sola, og jeg må si at dette er et nydelig syn. Han er et nydelig syn.
Nei, Bree! Ikke tenk sånn.
"Hva faen gjør du her?" spør han og stirrer meg ned med de svarte øynene sine. Jeg flytter blikket opp fra magen hans til ansiktet og rødmer litt da jeg ser at han har et lite smil lurende i munnviken sin. Han merket tydeligvis at jeg sjekket han ut. Kleint.
Smiler forsvinner like fort som det kommer, naturligvis. Han kom kanskje på hva som skjedde i engelsktimen idag, og vil leke tøff og sint. Eller kanskje han ikke leker, i det hele tatt.
"Jeg kom for å levere denne," kvekker jeg og rekker fram boka. Stemmen min har aldri vært så hes før, og jeg rensker automatisk halsen.
Han hever et øyenbryn og veksler blikket mellom meg og boka. Akkurat det samme som Octavia gjorde. Ingen tvil på at de er søsken.
"Hvorfor?"
"Fordi jeg skal ha en god karakter på dette prosjektet her," sier jeg og sukker utålmodig. Han har enda ikke tatt imot boka, og hånda mi begynner å bli litt sliten av å holde den ut sånn.
Det mørke blikket hans blir litt lysere, og den ene munnviken hans trekker seg opp til et lite glis. Han rister litt på hodet og klør seg på brystkassa. "Du gir deg aldri du?" spør han og tar imot boka. Han leser litt på baksiden før han slenger den i stolen som er ved siden av han.
Jeg smiler ertende og trekker på skuldrene. "Der har du meg." Han ser på meg og biter seg i leppa. Han tar hendene i lomma til shortsen, og lener vekta på den ene foten hans.
"Er det den eneste grunnen til at du kom hit, eller var de noe annet?" spør han med en mørk stemme, og jeg kan praktisk talt se begjæret i øynene hans. Jeg måper og river meg ut av blikket hans. "Ikke tro jeg ikke så deg istad da du sjekket meg ut, og jeg må si - det ville vært en drøm å få se deg i badeklær, også," smirker han og kommer nærmere. Han lukker døra bak seg, med blikket fortsatt festet i mitt. Han flirer lavt, og tar hendene rundt midja mi. Han presser meg mot seg, før han snur meg raskt og presser meg mot veggen istedenfor. Jeg gisper lavt da den varme hånda hans plasseres på kinnet mitt.
"Du kommer aldri til å se meg i badeklær," mumler jeg lavt, og håper på at jeg holder det løftet.
"Hva med undertøy, da?" mumler han og lar hånden sin gli nedover kragebeinet mitt, og under BH-stroppen. Jeg kjenner sommerfuglene i magen komme tilbake, og det samme med rødfargen i kinnene.
Men det har kommet noe nytt, i tillegg til sommerfuglene og rødfargen. Denne gangen kjenner jeg lyst og begjør bygge seg opp i meg, og bare tanken på leppene hans får meg til å rødme.
Dette kan ikke skje. Jeg kan ikke kysse Blake. Jeg kan ikke engeng tenke på å kysse Blake.
"Aldri," mumler jeg og prøver å dytte han vekk fra meg, uten lykke.
"Jeg vedder på at det kommer til å skje en eller annen gang," flirer han og trekker seg unna. Han fjerner hendene sine, og jeg kjenner skuffelsen boble i meg.
"Tro om igjen," fnyser jeg og ler en halvkvalt latter. Jeg håper så inderlig at han aldri skal på se meg i undertøy, men en stemme dypt inne i meg sier imot. Han kommer til å finne en måte å få se meg på, det vet jeg, og om han bestemmer seg for noe - vil det skje.
"Jeg kan gi deg en deal," mumler han forførende og smiler et guttete smil. "Om jeg gjør det bra på prosjektet, får jeg se deg i undertøy."
Jeg ler en kort og høy latter. At han i det hele tatt kunne si noe sånt. At han i det hele tatt tror at jeg er så lett på tråden.
Men, vent nå litt? Dette er min sjanse til å lure han og få en bra karakter på dette forbanna prosjektet. Jeg mener, det er ikke min stil å lyve - men dette er viktig for meg. Jeg trenger en bra karakter for å få et godt standpunkt på vitnemålet mitt, ettersom jeg har hatt en vanskelig periode når det gjelder skole for tiden. Er alt for sliten til å gjøre lekser og sånn.
"Og hvis du slutter å banke opp folk," legger jeg til, litt usikker. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk prøver på dette. Han ser sjokkert på meg, og der ser ikke ut til at han vet hva han skal si. Det eneste han gjør er å klø seg usikkert i nakken og smiler et smil som lyser av begjær.
"Virkelig, Bree? Good girl gone crazy, much?" spør han og smiler skjevt. Tydelig fornøyd med at han tror han kan lure meg.
Få se hvem som lurer hvem, her nå.
"Deal?" spør jeg likegyldig og rekker ut hånda. Jeg svelger bort usikkerheten og hever haken oppmuntrende. De mørke og hemmelighetsfulle øynene borer seg inn i mine grønne øyner, og jeg føler meg mo i knærene.
Han humrer lavt, før han svarer: "jeg kan prøve, men banking å banke folk er noe jeg elsker," mumler han. Han trekker på skuldrene. "Men, okei. Deal," smirker han og tar hånda mi.
Noe uventet skjer - han drar meg mot seg, slik at hodet mitt havner i halsgropa hans, og jeg kjenner lukten av nybrygget kaffe og mint mere enn noen gang. Han lener seg ned mot øret mitt, og jeg hører den jevne pusten hans. "Gleder meg," hvisker han lavt, før han trekker seg unna og går inn døra, uten å si et ord.
Jeg trekker pusten dypt og går ned trappa deres, og på kurs hjemmeover. Jeg beiner så rolig og behersket som jeg bare kan nedover gata, men sannheten er at jeg holder på å falle sammen. Han kommer til å finne en måte å få sett meg uten klær på - det vet jeg, men det jeg ikke vet er om jeg kommer til å like at han ser meg sånn, eller ikke.
En stemme i meg sier at jeg kommer til å like det.

---------

Hehe jaa, nytt kapittel!
Om noen lurer på hvem som spiller de forskjellige rollene i denne historien, må dere sjekke castinglista! Har lagt inn de viktigste rollene der.

Har også funnet ut at Francicso Lachowski spiller rollen som Blake! Han er så deilig, herreguud

Men ja, !!COMMENT&VOTE!! så blir det et nytt kapittel veldig snart + jeg blir veldig glaaad <33