Del 11 (Svartlabb)

129 15 5
                                    

"Vil det gå bra med henne Kullstorm?" sa Svartlabb til Kullstorm som undersøkte Sukkerpote som lå helt stille på bakken i leiren.

Sukkerpote hadde kjempet mot nestlederen Snøsky i kampen mot Lavaklanen. Svartlabb hadde reddet henne i siste liten da han skulle til å drepe henne, men hun hadde fått alvorlige skader. Det var sår i magen, på flanken og i skulderen.

"Det vil gå bra, men det er ikke bra for en så ung katt å få så mange skader. Hun må nok droppe lærling pliktene en stund " svarte Kullstorm tilbake. Svartlabb ble lettet for at han fikk høre at Sukkerpote ikke var alvorlig skadet til å dø. Men vis Kullstorm ikke var der, ville hun sikkert død.

Svartlabb hørte plutselig et hyl, han snudde seg og fikk se moren til Sukkerpote, Sølvlilje.

"Ungen min, å ungen min" Sølvlilje løp bort til Sukkerpote å lente seg over henne. Hun snudde plutselig hodet sitt å så på Svartlabb med et blikk fylt av sinne.

Svartlabb ble egentlig litt redd, han håpet ikke at hun trodde det var Svartlabb som hadde gjort det. Men til hans store lettelse så var hun ikke sint på ham. "Hvilken katt gjorde dette?" svarte hun i stedet.

"Det var Snøsky, nestlederen av Lavaklanen" svarte han tilbake til Sølvlilje. "Jeg skal flå den musehjernen til han har kommet opp til Skyklanen" sa Sølvlilje med så mye bitterhet i stemmen at Svartlabb ville løpe ut av leiren til hun hadde fått gjort det hun sa.

"Hva har skjedd?" Gullstjerne var plutselig ved siden av Svartlabb å så ned på lærlingen sin. Gullstjerne hadde noen kloremerker, men hun var ikke alvorlig skadet.

"Hun ble angrepet av Snøsky, hun ville vært død vis jeg ikke var der" svarte Svartlabb til lederen sin.

"Og du ville vært død vis hun ikke var der" svarte Gullstjerne tilbake. Svartlabb ble sjokkert. "Mener du at Sukkerpote reddet livet mitt?" Gullstjerne nikket. "Du ble angrepet av Oransjepels, og du hadde besvimt. Du skal være glad for at Sukkerpote akkurat hadde kommet fra morgenpatruljen, vis ikke ville du vært hos Skyklanen nå"

Svartlabb så ned på den slappe grå hvite kroppen til Sukkerpote igjen. Lavaklanen skulle få svi for det de hadde gjort. Og hva tenker egentlig Månestjerne på, at hun skulle angripe hvem hun ville å bryte krigerkodeksen. Å skade uskyldige katter som Sukkerpote. Hun hadde jo bare hatt en opplærings time med å sloss. Dette var ikke rettferdig.

"Vi må få henne til hulen min, Sotlabb vil klare seg bra med å lege de andre. Svartlabb, hjelper du til?" Svartlabb nikket. Kullstorm tok tak i Sukkerpotes nakkeskinn og dro henne opp på ryggen til Svartlabb. Halen hennes slepte i sanden mens Svartlabb bærte henne til medisinkatt hulen.

Når de kom fram satt Svartlabb Sukkerpote på litt mose. Blødningen holdt fortsatt på, men ikke så mye som før. Kullstorm tok fram litt spindelvev å la på sårene til Sukkerpote for at blødningen skulle stoppe.

"Å hva med deg da" sa Kullstorm plutselig til Svartlabb. "Du har jo et dypt sår i skulderen" Svartlabb så på skulderen, og det var et dypt sår der. Han hadde ikke lagt merke til det på grunn av all bekymringen til Sukkerpote. Kullstorm tok litt spindelvev og la det på skulderen hans. Svartlabb så takknemlig på Kullstorm som et takk.

"Når Sukkerpote våkner, gi hun dette. Dette er valmuefrø. Be henne om å tygge på to eller tre av disse" Kullstorm la et blad med noen frø på foran ham. Valmuefrø gjorde som at smerten gikk bort. "Skal jeg få være sammen med Sukkerpote i natt?" spurte Svartlabb. "Vis du vil så" svarte han tilbake.

"Jeg må gå å hjelpe Sotlabb" Kullstorm løp ut av medisinkatt hulen med noen urter hengenes fra munnen.

Svartlabb krøllet seg ved siden av Sukkerpote, og håpet på en lysere dag.


Kattekrigerne: Katten som ingen har settWhere stories live. Discover now