"Angrip meg" sa Gullstjerne der hun sto på sanden i treningsgropa."Bare sånn uten videre?" Gullstjerne nikket.
Gullstjerne og Sukkerpote hadde jaktet de to siste dagene, nå ville Gullstjerne begynne å lære henne å sloss så fort som mulig før Lavaklanen skulle angripe dem.
Sukkerpote begynte å se seg til siden for hvilken side hun skulle angripe fra. Sukkerpote prøvde å hoppe på siden til Gullstjerne for å velte henne over ende, men Gullstjerne var forberedt på angrepet, hun smatt til siden og dyttet Sukkerpote på bakken slik at hun falt ned i sanden. Munnen hennes ble fylt med sand og spyttet det ut.
Sukkerpote reiste seg å var klar igjen. "Prøv å ikke se på den siden du skal angripe, da vet motstanderen hvor du skal angripe. Og ikke prøv å angripe en som er mye høyere enn deg, du er rask bruk det til din fordel." Sukkerpote tok til seg det hun sa.
Hun prøvde igjen. I stedet løp hun mot Gullstjerne, Gullstjerne var klar for å dukke unna, da Sukkerpote sklei under henne og sparket henne med bak potene i magen. Gullstjerne falt bakover med et stønn. Hun kom seg fort opp igjen.
"Det var mye bedre. Fortsett sånn så vil motstanderen din ikke ha en sjans. Nå er det min tur"
Gullstjerne hoppet mot henne. Svartlabb hadde fortalt henne om hvordan man skulle dukke under et angrep. Sukkerpote var klar. Hun smatt til siden når Gullstjerne nærmet seg. Gullstjerne landet elegant på de fire potene sine og snudde seg mot Sukkerpote igjen.
"Jeg har aldri sett en lærling gjøre det der på første forsøk før" Sukkerpote lyste opp og sa "Det er Svartlabb som har lært meg det" Gullstjerne så på henne med øyne som avslørte stolthet over lærlingen sin. "Det er bra at du har venner som Svartlabb. Men hvordan vil du takle dette."
De forsettet helt til kvelden. Sukkerpote merket at hun ble bedre og bedre for vært angrep hun tok. Sukkerpote så at Gullstjerne var dyktig til å sloss. Sukkerpote var stolt over å ha henne som mentor. "Vi kan slutte nå, la oss dra tilbake til leiren" Sukkerpote nikket. Hun var helt utslitt, og det så ut som at Gullstjerne var det også.
Når de kom tilbake til leiren gikk hun rett til mat haugen. Hun valgte seg en bokfink. Hun så Lysblomst snakke med Kullstorm og Sotlabb. Når Lysblomst var ferdig med å snakke med dem, løp hun rett bort til barselhulen. Sukkerpote la fra seg bokfinken og løp rett bort til Sotlabb for å spørre hva det var om.
"Hei Sukkerpote! Hvordan går det?" spurte Sotlabb. "Bare bra takk. Sotlabb, hva snakket dere med Lysblomst om?" "Lysblomst skal få et nytt kull. Det ser ut som at Regnklanen skal få mange sterke krigere." Sukkerpote ble lykkelig over enda et kull til Regnklanen. Kanskje en av dem ble hennes lærling. "Det er bra. Sotlabb, kan jeg få spørre deg om en ting?" "Selvsagt" svarte han tilbake.
"Har du hørt noen tegn fra Skyklanen om en katt?" Sotlabb så rart på henne. "Hvorfor lurer du på det?" spurte han. "Jeg bare lurte." sa Sukkerpote. "Du vet Sukkerpote, at du kan komme til meg når som helst vis det er noe!" Sukkerpote så taknemelig på broren sin. "Ser deg senere" sa Sukkerpote.
Sukkerpote løp fra medisinkatt hulen og ned til bokfinken igjen. Hun plukket den opp å gikk for å dele tunge med Kråkepote.
Å dele tunge var å dele dagens nyheter og å vaske hverandre. Når hun kom fram til Kråkepote satt hun seg ned ved siden av ham å begynte å gnage på bokfinken. "Hvordan var dagen i dag?" spurte Kråkepote. "Bare bra, slitsomt men bra. Og deg?" Kråkepote tok en bit av jordrotta han hadde mellom potene før han svarte "Bra"
De satt der og delte tunge helt til månen kom fram på himmelen. Sukkerpote så Sølvpelsen lyse på himmelen å gjorde pelsen hennes til sølv.
Sukkerpote la seg ved siden av Svartlabb til søvnen tok over.
BINABASA MO ANG
Kattekrigerne: Katten som ingen har sett
FanfictionMens Sukkerpus er liten får hun noen rare profetier fra Skyklanen som forteller noe merklig som hun ikke skjønner. Senere når hun blir lærling får hun navnet Sukkerpote. Imens jobber hun hardt for at hun skal bli den sterkeste og den kjappeste krig...
