Kattekrigerne: Katten som ingen har sett

Del 10

Sukkerpote var med på sin første morgenpatrulje med Gullstjerne, Tordenklo og Gråpote. Solen skinte sine første stråler på kattene som patruljerte.

"Bra dag, eller hva" sa Gråpote til Sukkerpote. "Veldig bra. Jeg håper ikke at noe kan ødelegge en slik dag" Gråpote sa seg enig med et nikk. De gikk forbi Solklanens territorium. Alt var bra der.

Og så gikk de til ugletreet. Sukkerpote så noe brunt der, og Gullstjerne sa at Sukkerpote hadde sett uglen. Det syntes Sukkerpote var spennende.

"Nå, Sukkerpote, hva lukter du" spurte Gullstjerne når de var kommet nærmere tordenstien. Sukkerpote begynte å snuse i rundt i luften. Hun skjente lukten av tordenstien, markmus, en bokfink og "Lavaklanen" sa hun høyt på den siste.

De andre begynte å snuse rundt i luften igjen. "Sukkerpote har rett, det er Lavaklanen" sa faren hennes Tordenklo. "De skal angripe leiren, fort vi må advare de andre" sa Gullstjerne tilbake.

Sukkerpote løp raskere enn hun noen gang har gjort. Når de begynte å nærme seg leiren hørte Sukkerpote kamprop. "Fort, Lavaklanen angriper, bare kast dere i kampen med en gang" ropte Gullstjerne mens hun løp.

Sukkerpote så gulltorn tunnelen foran seg. Hun løp rett i gjennom og inn i leiren. Hun så Spraglestripe og Lysblomst kjempe side om side mot en grå hannkatt. Katten var dobbelt så stor som dem og de ventet begge kattunger.

Hun så også Sandblomst kjempe mot en katt som heter Saltstorm. Sukkerpote hadde sett Saltstorm på samlingen. Litt lengre unna så hun Lynskinn kjempe mot to katter hun ikke kjente.

Litt lengre unna så hun Kråkepote, Rødpote og Vannpote kjempe mot noen eldre lærlinger, Sukkerpote skulle akkurat til å hjelpe dem da hun så Svartlabb ligge helt stille under en katt. Katten var oransje hannkatt, som hun hadde sett fra samlingen med navn Oransjepels. Sukkerpote ble så sint at hun løp å hoppet på Oransjepels. Oransjepels veltet over.

Når Oransjepels var oppe klorte Sukkerpote opp flanken hans og satte klørne dypt i skulderen hans, for en hevn for det han gjorde på Svartlabb.

Oransjepels løp skrikende ut av leiren. Det hoppet en ny katt på Sukkerpote. Denne gangen var det Snøsky, nestlederen til Lavaklanen. "En fersk lærling, et enkelt bytte" Snøsky lå over henne å begynte å klore opp magen til Sukkerpote. Sukkerpote vred seg av smerte. Det rant blod utover magen hennes og på bakken.

"Jeg kan ikke gi opp nå, jeg er en Regnklankatt" tenkte hun. Sukkerpote samlet kreftene sine igjen å sparket Snøsky i magen slik at han falt bakover. Sukkerpote reiste seg igjen. Blodet fra magen hennes rant på bakken slik at sanden ble rød.

Nå hadde Snøsky også reist seg opp. Det så ut som at han var overasket over Sukkerpotes angrep etter de skadene. De begynte å sirkle i sirkler til Snøsky plutselig løp mot henne, hun prøvde å dukke unna, men Sukkerpote var ikke kjapp nok, Snøsky hoppet på Sukkerpote slik at hun falt. Snøsky gikk over henne igjen. Snøsky holdt henne nede. Sukkerpote prøvde å sparke han i magen igjen, men han holdt henne i et fast grep.

Nå klorte han opp flanken hennes og satt klørne hans langt ned i pelsen hennes. Sukkerpote skrek av smerte. Han var klar til å sette tennene i halsen hennes da Snøsky ble dyttet av en annen katt slik at han falt av Sukkerpote.

Hun snudde hodet og fikk se Svartlabb foran henne med Snøsky under han.

"Hold deg unna henne" ropte Svartlabb til Snøsky. Svartlabb begynte å klore opp magen hans. Svartlabb ga ham et advarende bitt før Snøsky løp skrikende ut av leiren.

Sukkerpote prøvde å reise seg, men hun klarte ikke. Sukkerpote hørte seiersropene til Regnklankattene, hun tenkte at de måtte ha vunnet denne kampen.

"Kullstorm" hørte Sukkerpote Svartlabb rope. Hun hørte springende poter komme nærmere og nærmere Sukkerpote før alt ble svart.