Kattekrigerne: Katten som ingen har sett

Del 17

Sukkerpote var helt forskrekket der hun så Kullstorm ligge på bakken fult av blod og sår.

Det lå noen kattemynter ved siden av, sikkert for å gjøre klart for løvbart på grunn av hoste.

Sukkerpote så brystet til Kullstorm bevege seg så vidt. Hva kommer Sotlabb til å si. Mentoren hans hadde blitt angrepet av en katt som ingen har sett.

"Hjelp, hjelp" ropte Sukkerpote. Hun ville ikke forlate Kullstorm der hun lå på bakken dekket av blod og sår, så hun prøvde å rope på hjelp i stedet. Like etterpå kom Gullstjerne og Svartstripe løpende. De må ha luktet blodet, siden de også luktet av tordenstien som var et stykke unna til å høre Sukkerpote rope om hjelp.

De så på Kullstorm, og så på Sukkerpote. De kan vel ikke ha trodd at henne selv hadde gjort en så grusom ting mot borens mentor. Sukkerpote begynte å rygge fra Kullstorm.

"Svartstripe, hent Sotlabb fort." sa Gullstjerne med frykt i stemmen. Svartstripe løp veldig fort med en gang etter lederens ordre.

"Hva har skjedd, Sukkerpote?" spurte hun. Når hun først spurte tenkte Sukkerpote på den drømmen som hun hadde for litt over en måned siden.

"Drømmen, dette var nesten lik drømmen. Den som ropte om hjelp, det måtte ha vært meg. Og den katten som lå helt stille må ha vært Kullstorm" Nå vet hun at drømmene fra Skyklanen blir til virkelig het.

Gullstjerne ble mistenksom i ansiktet. Og så ble det til frykt og sinne. Pelsen hennes stritret høyt til vers. "Hvem er denne katten. Jeg skal flå den til kråkemat når jeg finner ham" Sukkerpote begynte å rygge bakover. Hun hadde aldri sett Gullstjerne så sinna før. Rett etter kom Ravneklo ut av buskene.

Han luktet helt forferdelig. Den lukten kunne ha slått ut alle kattene til Firetre.

Han så forskrekket på Kullstorm, men det var noe annet Sukkerpote så i øynene hans som hun ikke kunne beskrive. "Hva har skjedd, hvor er Svartstripe" spurte han. Sukkerpote så blod på potene hans selv om han ikke hadde gått i en av søledammene enda.

Sukkerpote skulle til å svare da Gullstjerne tokk ordet. "Svartstripe dro for å hente Sotlabb. Og katten har angripet Kullstorm." svarte hun tilbake. Pelsen til Gullstjerne stritret fortsatt, og det så ut som at pelsen skulle gjøre det helt til nygrønt.

Plutselig kom Sotlabb og Svartstripe med en haug med urter og spindelvev i munnen. Sotlabb løp til Kullstorm med en gang han så han. Sotlabb og Svartstripe la fra seg urtene, og Sotlabb begynte å se på Kullstorm. Sotlabb tokk en bunt spindelvev og la det på sårene til Kullstorm. Men det bløde fortsatt til store dammer av blod.

Sukkerpote, Svartstripe, Gullstjerne og Ravneklo trakk seg bakover for å gi Sotlabb plass. Sotlabb var nå Kullstorms eneste håp med medisinkatt opplæringen sin.

Kullstorm beveget plutselig litt på øret. Sotlabb kjappet seg nå, helt til Kullstorm åpnet øynene.

Han tokk noen skritt bakover.

Kullstorm så slapp ut der han lå på bakken med halvåpne øyne. Han så seg rundt, men han holdt fordemeste blikket på Sotlabb.

"Bare slapp av Kullstorm, du kommer til å bli bra igjen" Sukkerpote trodde ikke helt på det. Han så veldig skadet ut, og han hadde mistet masse blod. Sukkerpote så smerte og redsel i Kullstorms øyne.

Hun så på Sølvpelsen, og så på Sotlabb.

"Det nytter ikke Sotlabbb. Jeg reiser til Skyklanen" svarte han til Sotlabb. Sotlabb ble redd. Han begynte å klynke som en liten kattunge. Og Sukkerpote klandret ham ikke. Når man mister noen som man er så glad i, kan man ikke klandre ham.

"Nei Kullstorm, du må ikke dra fra meg. Jeg klarer det ikke" Kullstorm smilte litt. "Det var akkurat det jeg sa til Askehale, den forrige medisinkatten i Regnklanen. Men jeg klarte det allikevel. Og jeg vet at du også klarer det. Du må bare jobbe hardt. Jeg er veldig gammel, jeg ville snart ha reist til Skyklanen uansett." Sotlabb var så trist at han bare sto der og så på Kullstorm med store triste øyne.

Kullstorm festet blikket på Gullstjerne. "Det har vært en ære å tjene deg Gullstjerne. Jeg skulle bare ønsket at det hadde endet annerledes. Du har nå fått deg en ny medisinkatt." Gullstjerne så medfølende på Kullstorm. "Det har vært en ære å tjene deg også Kullstorm. Og jeg skal tjene den nye medisinkatten vår som du har lært opp så lenge"

Kullstorm festet nå blikket på Sukkerpote og Svartstripe. "Dere to har en lys fremtid sammen. Dere må ikke skilles, uansett hva." sa han.

"Og Sukkerpote." Nå var Kullstorms blikk bare konsentrert om henne. Tiden er inne. Blod skal strømme på alle katter i skogen. Hevn, ja hevn. Død er alles skjebne."

Sukkerpote hadde hørt det i drømmene fra Skyklanen, han må ha hørt det da han ble angrepet for at drømmen skulle passet sammen "Sukkeret er begravd ned i mørket, til den plutselig spretter opp i lyset."

Det var det siste hun sa til hun pustet for siste gang.