Kattekrigerne: Katten som ingen har sett

Del 12

Det var tungt å åpne øynene. Det gjorde vondt på flanke, i magen og på skulderen. Sukkerpote prøvde å løfte en pote, men smertene tok over. Hun så et lys skinne gjennom en inngang. Hun tenkte at dette måtte være medisinkatt hulen, fordi hun så urtene ligge i forskjellige hauger.

Hun husket ikke så mye. Bare at Lavaklanen angrep og at hun hadde reddet Svartlabb fra Oransjepels og Svartlabb hadde reddet Sukkerpote fra Snøsky.

Hun så en bunt med blader foran seg. Hun klarte så vidt å løfte hodet for å se hva som var oppi der. Hun så noen valmuefrø.

Sukkerpote så at lyset fra inngangen ble svart på grunn av en skygge. Og Sukkerpote tenkte at det skulle komme en Lavaklankatt inn, men hun fikk se mentoren sin Gullstjerne. Pelsen hennes skinte fra den lysne solen.

"Hei Sukkerpote! Du er endelig våken" sa Gullstjerne. Hva mente hun med endelig våken. Har jeg vært sånn i flere dager. "Hei Gullstjerne! Hvor lenge er det siden Lavaklanen angrep." spurte Sukkerpote.

Sukkerpote så Gullstjerne i øynene. Hun så bekymret ut, og det gjorde bare Sukkerpote mer nervøs. Men når hun svarte var det ikke som hun hadde trodd "I går. Det er morgen nå."

Svarte hun i stedet. Hvor var Svartlabb. Hadde han det bra. "Hvor er Svartlabb?"

"Han har det bra. Han liker deg veldig godt har jeg sett. Han var her gjennom natten på grunn av deg. Han var veldig bekymret, det var moren og brødrene dine også" Sukkerpote ble lettet at det var så mange katter som brydde seg om henne.

 "Etter dette, så skal jeg jobbe hardere enn noen andre lærlinger. Jeg skal bli den beste krigeren som klanene noensinne har sett." Det så ut som at Gullstjerne moret seg. "Det er godt å høre. Vis du klarer så kan du bli med ut for å se hvordan det står til i leiren." Sukkerpote nikket. Hun prøvde å reise seg, og til hennes lettelse så klarte hun det. For vært skritt hun tok, tok smerten over, men hun ville ikke gi seg. Hun sa at hun skulle bli den beste krigeren.

Sukkerpote fikk solen i øynene da hun kom ut av medisinkatt hulen. Hun så mer liv i leiren enn noen gang. Noen steder var ødelagt og noen steder var fine.

"Hvor er Svartlabb?" spurte Sukkerpote Gullstjerne. "Han er på patrulje, han kommer snart tilbake. Du kan prøve å ta deg ferskt kjøtt. Jeg må diskutere noe med Sandblomst" sa Gullstjerne og gikk til krigerhulen.

Sukkerpote begynte å halte til mat haugen. Det såret i skulderen bydde på problemer. Hun var veldig sulten. Hun tok to mus. Hun så Kråkepote i lærling hulen. Hun ville ikke sitte alene. Da føltes det ut som at hun bare var en kosekatt som bare var på besøk i klanen.

Når Kråkepote så henne løp han til henne å bærte de to musene til lærling hulen. Sukkerpote tenkte at hun var heldig for å ha så mange venner. Kråkepote satt musene ved siden av den svarte trosten hans og løp tilbake igjen for å hjelpe Sukkerpote.

Han la Sukkerpote på litt mose, og så satt han seg ned. "Hvordan går det, vi har alle vært bekymret, spesielt Svartlabb" "Det går bra med meg. Vet du når Svartlabb og patruljen hans kommer tilbake?"

Kråkepote så bekymret ut. "De skulle ha kommet for en stund siden. Det var noen sterke krigere i patruljen som Ravneklo, Grånhår og Ulvepels for å sjekke om Lavaklanen er borte"

Sukkerpote så på gulltorn tunnelen. Det var ingen der til patruljen plutselig kom. "Å nei" sa Kråkepote. Ulvepels og Granhår bar på en slapp svart bylt fylt av blod.

Og Sukkerpote så at det var Svartlabb.