Falle for deg? (Justin Bieber fan-fiksjon)

Kapittel 4 - Iskrem

Kapittel 4 - Iskrem

22. juni

"Jeg går ut," ropte jeg og tok tak i det rosa pennyboardet mitt.

"Ok, vennen," svarte pappa meg.

Jeg plugget iBeatsene inn i iphonen, skrudde på musikk, og tok kun den ene proppen inn i øret slik at jeg kunne høre hvis det kom en bil eller noe. Jeg gikk ut oppkjørselen og de store portene, satte brettet ned på bakken og begynte å skate mot iskrem kiosken.

Det var befriende og herlig og skate i den hektiske hverdagen jeg har. Det var spesielt herlig å slippe å ha papparazziene rundt meg hele tiden, for det har jeg på grunn av mamma og pappa. Jeg så meg rundt på omgivelsene, og ble glad da jeg så kiosken, for tro meg, jeg er fremdeles som et barn når det kommer til is.

Jeg trakk opp hetten som var på den tynne genseren jeg hadde på meg og sørget for at solbrillene satt på. Jeg bøyde meg ned og løftet brettet opp før jeg stilte meg i kø.

"Hva kan jeg hjelpe deg med?"

Damen var en liten, rund og -virket som- streng dame.

"Uh, to kuler, en med vanilje og en med sjokolade i kjeks," mumlet jeg. Hun svarte meg ikke, men startet å ta isen til meg. Jeg gav henne en seddel og ba henne om å beholde resten. Jeg smilte og tok isen hun holdt ut for meg.

"Ha en fin dag," sa jeg men angret umiddelbart. "Takk i lige måte," sa hun, og denne gangen smilte hun.

Jeg så meg rundt, og det virket som om ingen hadde sett meg. Jeg satte meg ned ved et bord og spiste isen mens jeg nøt de rolige omgivelsene.

"Bø!"

Jeg glapp isen slik at den falt på bakken og slapp ut et lite hyl.

"Faen da," mumlet jeg. "Justin," sa jeg irritert. "Jeg kjøper en ny til deg," sa han og tok hendene sine opp i været og lo. Jeg bare stirret på ham da jeg oppdaget ei jente og en gutt som stod tett inntil Justin.

"Hei. Hvem er dere?" Jeg bøyde meg ned til høyden des.

"Justin er storebroren vår," sa jenta stolt.

Jeg så litt opp, og der stod Justin og smilte som en bavian. "Åja. Hva heter dere da," spurte jeg og rettet oppmerksomheten mot de igjen.

"Jazmyn, men kall meg Jazzy."

"Jaxon," sa gutten og smilte. "Jeg heter Hanna." Jeg smilte til begge to. "Jeg går og kjøper is," sa Justin. "Dere klarer å være med Hanna alene? Hun er ikke så skummel."

"Ja," sa Jazzy og smilte før hun satte seg ned på benken. "Bor dere også her," spurte jeg dem og satte meg ned også. "Nei, vi bare besøker Justin," sa Jazzy. Jeg bare nikket og smilte til henne før jeg så mot Jaxon.

"Skal du bare stå der, eller vil du sitte?" Jeg flirte litt, før han rødmet, og strakte armene sine opp mot meg. "Skal du sitte på fanget mitt?"

"Ja," sa han entusiatisk og klappet. Jeg lo, og løftet ham opp på fanget mitt. "Hvor bor dere da," spurte jeg etterpå. "Canada," sa Jazmyn glad. "Er det ikke veldig kaldt der?"

"Jo, og på vinteren er det masse snø," sa Jaxon glad. "Åh? Dere liker snø altså?"

"Ja," sa de i kor. "Her," sa plutselig Justin og strevde med å bære fire is. "Jeg ville jo ikke ha," sa jeg og lo. "Men nå fikk du." Han liste mens jeg sukket. "Takk, da."

"Bare hyggelig," sa han og gliste enda mer. "Jaxo, Jazzy, hver snille og prøv å ikke søle." Han så mykt, men strengt på småsøsknene sine. "Jada," sukket Jazmyn og begynte å spise, og brydde seg veldig lite om beskjeden broren nettopp hadde sakt. Jeg lo litt av tanken da jeg kjente noe kaldt treffe låret mitt. "Ik," sa jeg lyst.