Falle for deg? (Justin Bieber fan-fiksjon)

Kapittel 7 - Det er ikke som før

Kapittel 7 - Det er ikke som før
26. juli

Jeg så opp på Sandra der hun stod i telefonen mens jeg snurret rundt i den svarte kontorstolen hennes. "Hvis du klarer å ordne det, er det supert," sa hun inn i telefonen. Jeg så rart på henne, men fortsatte å snurre rundt i stolen.

Da hun endelig var ferdig, la hun telefonen ned på den hvite pulten, satte seg ned på en stol, fant fram iPaden sin, og begynte å skrive noe inn på den. "Hva var det," spurte jeg og så nysgjerrig på henne. "Om den musikkvideoen vet du? De vil veldig gjerne ha deg med." Jeg så på henne og sukket.

"Hvorfor akkurat meg?" Hun smilte tenkende. "Fordi du er prefekt." Hun lo av seg selv, men jeg satt der, dønn seriøs, uten ansiktsuttrykk. "Sandra, jeg mener det. Jeg har ikke lyst til å gjøre den musikkvideoen." Hun så opp fra iPaden. "Hanna, du vet ikke hvem det er for enda en gang. Du kan bli overrasket." Jeg sukket, nok en gang. "Hvem er det for da," spurte jeg og så på henne. Hun tok av seg brillene. "Justin Bieber."

"Ok, hæ, nei. Hva?" Jeg ble stresset, og dro hendene mine gjennom det mørkblonde, lange håret mitt. "Hva," spurte hun og lo litt. "Jeg kan hvert fall ikke gjøre den dumme videoen nå," sa jeg og fiklet med fingrene mine. "Jo? Hvorfor ikke?" Jeg så opp på henne med 'du-vet-hvorfor' blikket. Hun flirte litt - igjen. "Tror du ikke vi har tenkt gjennom det? Selvfølgelig. Dere kommer ikke til å bli sett på som kjærester. Jeg og Scooter kommer til å gjøre det veldig klart for alle at dere ikke er det, jeg lover."

"Men det er ikke bare det," startet jeg mumlende. Hun satte seg mer opp i stolen. "Hva er det da?" Jeg sukket. "Fordi, stemningen har hvert så, jeg vet ikke, klein? Merkelig? Det går liksom ikke an å forklare det. Ting var veldig bra mellom oss, han ble bestevennen min etter kun et par dager, men pang, så ble alt så rart. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet ikke hva som skjedde."

Hun så på meg, og jeg viste at hun tenkte på noe når hun gav meg det blikket som hun hadde nå. Jeg var litt ukomfortabel der jeg satt, og tenkte meg i hjel over noe å si.

"Jeg vet ikke," sa jeg mumlende etter en stund, og så opp på henne. "Det vil hjelpe deg enormt mye." Hun la iPaden ned på pulten før hun krysset armene sine over brystet. "Hvordan kan det hjelpe meg? Jeg er modell, ikke sanger eller skuespiller." Jeg så på henne og hun sukket. "Jeg vet, men det vil hjelpe deg økonomisk, og du kan komme langt med å være i den videoen. De vil få øynene opp for deg, mer enn de har nå, det er jeg overbevist om."

Hun har virkelig lyst til at jeg skal være med i den videoen. "Hvorfor er du så gira på å få meg til å være med i den videoen? Det er jo bare en video?" Hun sukket for ørtende gang. "Det er ikke bare en video, Hanna. Det er Justin Bieber's musikkvideo. Du trenger det for å nå lenger i denne bransjen, det vet du. Det kommer -nok en gang- til å hjelpe deg enormt mye videre, og du kan nå lenger enn du kan tenke deg der du står den dag i dag. Pluss, det blir en ny opplevelse."

Jeg tenkte meg om. Det kunne vel ikke skade å prøve det? Jo, forholdet mellom deg og Justin i det siste. Tenk om det ble verre mellom oss enn det var nå? "Argh, jeg vet ikke," brøt jeg ut i frustrasjon. Sandra skvatt og gjorde et lite hopp i stolen hun satt i. "Bruk kvelden på å tenke over det, så tar vi det møtet sammen med Scooter, Justin og regissøren i morgen, du får sett litt gjennom planen, eller manuset, som det også kan kalles, så tar vi det derfra, ok?"

Jeg nikket, og sukket, en gang til. "Kommer faren din?" Jeg tenkte meg litt om. "Jeg vet ikke, men jeg kan spørre han. Jeg vet han liker å være med på som det." Hun smilte og nikket. "Jeg vet det, men uansett om han er med eller ei, så kommer jeg og henter deg halv elleve i morgen. Du burde klare å stå opp før det." Hun blunket til meg, før jeg fniste og ristet på hodet mitt. Jeg reiste meg opp og tok tak i vesken min. "Snakkes halv elleve da." Jeg smilte, og gav henne en klem, før jeg gikk ut av kontoret hennes, og begynte å gå mot heisen da mobilen min begynte å ringe. Jeg stoppet opp, og begynte å rote oppi den for å finne mobilen min, og svarte så fort jeg kunne.