Falle for deg? (Justin Bieber fan-fiksjon)

Kapittel 2 - Lev med det

Kapittel 2 - Lev med det

15. juni

"Hanna, er du våken?" hørte jeg pappa spørre meg. Jeg vre meg rundt i sengen, før jeg mumlet et nei. "Kom igjen, opp og hopp," sa han, denne gangen var han nærmere. "Nei," mumlet jeg og snudde meg vekk fra ham. "Så du vil være på den vanskelige siden idag?" Jeg kunne høre smilet i stemmen hans. Jeg svarte ikke, bare fortsatte med å prøve å sove. "Som du vil." Han lo, og plutselig var dynen av meg.

"Pappa," ropte jeg illsint og satt opp. "Hanna," hermet han etter meg. Jeg sukket. "Vær klar om en halvtime, kjører om førtifem minutter," sa han og forsvant ut av rommet mitt. Jeg sukket, men gjorde som han sa.

"Å, hei Justin," mumlet jeg da jeg kom inn på kjøkkenet der pappa, Tomas og Justin satt. "Hva gjør du her," spurte jeg uten å se på ham.

"Besøker broren din." Jeg svarte ikke med en gang, men fant fram cornflakesen. "Åja," mumlet jeg og helte melk oppi skålen. Jeg lente meg inntil kjøkkenbenken og stod og spiste i stillhet mens jeg hørte på den rolige samtalen pappa, Tomas og Justin hadde.

"Er du klar?" spurte pappa da jeg kom ned trappene etter å ha pusset tennene. "Ja, skal bare finne vesken min og ta på meg sko," svarte jeg og gikk for å finne vesken som var på kjøkkenet. "Hadet gutter," sa jeg før jeg gikk til gangen. "Hadet Hanna," ropte de tilbake i kor.

Jeg tok på meg røde converse, gikk ut og smalt døren igjen etter meg. Jeg løp over til bilen og satte meg inni. "Endelig," sukket pappa med et smil. Jeg bare himlet på øynene og festet setebeltet.

♛♛♛♛

"Du må ta taxi hjem, jeg skal en tur på jobb," sa pappa da vi kom fram. "Åja, greit," sa jeg og åpnet døren. "Kommer hjem en gang før midnatt, ok?" Han smilte skjevt. "Flott," sa jeg og smilte. "Vi snakkes."

Jeg smalt igjen døren før jeg småløp opp til inngangen for å slippe å bli oppdaget. "Hanna, der er du," hørte jeg Sandra si. Jeg snudde meg litt til venstre. "Hei," sa jeg og klemte henne. "Kom igjen, de venter allerede." Hun dro meg etter henne.

"Hanna vennen," omfavnet en mann meg som hadde svart hår, lys hud, trange, sorte bukser, hvit t-skjorte og skinnjakke. "Eh, hei?" sa jeg spørrende. "Jeg er Peter, stylisten din idag." Han smilte, og jeg returnerte det, før jeg gikk til Sandra. "Hvem er det?" spurte jeg skjokkert. "Du hørte hva han sa." "Jo, men jeg lar ham ikke røre huden eller håret mitt," sa jeg frustrert. "Hanna, lev med det."

"Men jeg vil ikke leve med det," sukket jeg og slang meg ned på sofaen. "Du er nødt. Nå, her er klærnene," sa hun og dro fram iPaden og plasserte den i fanget mitt.

"Hva er dette? En kolleksjon for ti-åringer?" spurte jeg ironisk. "Skjerp deg, Hanna. Det er gode penger du får for dette. Gjør så godt du kan. Vi innfører ikke et samarbeid med dem, ok?" sa Sandra strengt. "Greit," sukket jeg. "Forresten, det kommer noen syv-åringer som også skal være med på shooten."

Jeg så bort på henne. "Hva?" spurte jeg skjokkert. "Jeg skulle aldri sakt ja til dette," mumlet hun før hun tok iPaden fra meg og gikk bort. Jeg sukket og lente meg tilbake i sofaen da jeg kjente telefonen min vibrere. Jeg dro den opp fra lommen. Ukjent nummer. Faen, tenkte jeg og låste opp.

xxxxxxxx

Gøy på shoot? -JB

Jeg fikk automatisk et smil om munnen min, noe jeg egentlig ikke forstod. Jeg lagret nummeret før jeg svarte.

Meg

Næ, er en kolleksjon for unger. Til og med syv åringer skal være med,

svarte jeg og sendte. "Hanna, darling, du må komme nå," hørte jeg den irriterende stemmen til Peter si. Jeg så opp og sukket. "Kommer."