Falle for deg? (Justin Bieber fan-fiksjon)

Kapittel 3 - Det går fint

Kapittel 3 - Det går fint

Da jeg var ferdig i dusjen, tok jeg på meg en lyserosa joggebukse fra juicy og en hvit, enormt myk, t-skjorte, tok på meg noen hvite ankelsokker og satte det fønte håret mitt opp i en hestehale. Jeg gikk ned og slang meg ned i sofaen og skrudde på TVen og så på Disney.

"Er du sur enda," spurte plutselig Justin, noe som fikk meg til å skvette opp i sittende stilling i sofaen. "Neida." Jeg snudde meg mot ham. "Damn," hvisket jeg og stirret på magen hans. "Ta et bilde, det varer lenger." Han lo og satte seg ned vedsiden av meg. Jeg rødmet og så vekk mens jeg kjente kinnene mine bli varmere og varmere for hvert sekund som gikk.

"Du svarte aldri på meldingen min," sa han etter en stund. Jeg snudde meg mot ham igjen. "Hvilken melding?" spurte jeg forvirret. "Den jeg sendte til deg," flirte han. "Etter at jeg svarte deg på den første?" Han lo. "Ja, etter den." Jeg rødmet litt igjen. "Har ikke vært på telefonen siden da," mumlet jeg mens jeg så på hendene mine. "Åja, men hvorfor var det så kjedelig?" spurte han nysgjerrig.

"Det ble ikke så kjedelig som jeg hadde trodd. Det var ganske gøy å jobbe med ti åringer," mumlet jeg med et smil om munnen min. Han flirte litt.

"Så hvorfor var det ikke gøy i starten da?" Jeg sukket. "Fordi, stylisten ville klippe og farge håret mitt, klærne var, og er fremdeles, helt latterlige, og ja, derfor," fortalte jeg. "Pluss, jeg var ikke forberedt på en slik photoshoot."

Det ble stille, og det var bare lyden fra TVen som laget lyd. "Du tror vel ikke jeg kan få låne et bad," spurte plutselig Justin meg. Jeg så overrasket på ham. "Tilbød ikke Tomas deg det?"

"Nei," sukket han og ristet litt på håret sitt. "Hvor er han forresten?" Han tenkte seg litt om. "I dusjen," lo han, noe som fikk meg til å flire. "Selvfølgelig. Du kan ta gjesterom badet," foreslo jeg. "Supert," sa han og reiste seg opp.

Da jeg kom inn til gjesterommet, var det første som møtte meg et bilde av mamma. "Nei, nei, nei." mumlet jeg og gikk raskt over til bilde og la det ned. "Uh, hva var det," spurte Justin. "Ikke noe," mumlet jeg og åpnet døren inn til badet. "Okey, hva trenger du," spurte jeg nervøst.

"Håndkle, såpe," sa han spørrende. "Stemmer. Uh, hvor mange hånklær trenger du, og trenger du hårføner," mumlet jeg spørrende. "Et holder, og gjerne det," sa han og smilte. "Ok. Eh, jeg går og finner det jeg," sa jeg fort og forsvant ut døren.

Jeg gikk inn til pappa sitt bad og fant en såpe som stod der, så gikk jeg til mitt og fant et stort håndkle og et lite som kunne ligge på gulvet. I tillegg tok jeg hårføneren min med meg og gikk tilbake til ham. "Her." Jeg la føneren og såpen på vasken, det store håndkleet på dolokket og det lille la jeg ut på gulvet. Jeg var på vei til å gå ut da Justin stoppet meg.

"Hva er det," spurte han meg med den ene hånden hans på skulderen min. Jeg bare ristet på hodet og så ned samtidig som en tåre trillet ned kinnet mitt. "Det er jo noe, spesielt etter du så det bildet," sa han trist.

Jeg så opp på ham. "Vil du virkelig vite det," spurte jeg ham mens flere tårer trillet ned kinnene mine. Han nikket. "Det bildet er av mamma," startet jeg og begynte å gråte mer. "Hun," startet jeg. "Hun døde for et halvt år siden," mumlet jeg. Jeg så ned, og før jeg viste ordet av det, dro Justin meg inn i en klem. Jeg gråt mer. "Sh," sa han mens han vugget fram og tilbake.

"Unnskyld," mumlet han og kysset hodet mitt. Jeg svarte ikke, bare stod og lente hodet mitt inntil skulderen hans og gråt. Etter noen minutter trakk jeg meg unna ham og tok meg sammen. "Takk," mumlet jeg. Han så trist på meg.

"Du, unnskyld for at jeg spurte. Jeg viste det jo på en måte, men ikke-" Jeg avbrøt ham. "Det går fint," sa jeg og smilte før jeg klemte ham en gang til. "Dusj nå," sa jeg og snudde ryggen til ham og gikk ut av badet. Jeg hørte at han lo før jeg lukket døren også ble den låst.