Falle for deg? (Justin Bieber fan-fiksjon)

Kapittel 6 - Du bør dra til en lege

Kapittel 6 - Du bør gå til en lege

"Hei," hørte jeg Justin si som avbrøt tankene mine. "Hei," sa jeg kjapt og reiste meg. "Hva var-" Han kuttet seg selv av. "Herregud Hanna, hva skjedde?" Han virket bekymret. Det var egentlig litt søtt. Hva er det du tenker på? Det var ikke søtt.

"Paps," sa jeg og satte meg ned på sengen og sukket. "Gjorde de det?" spurte han og strøk tommelen sin over. "Ikke," sa jeg og knep munnen og øynene igjen. "Sorry." Han så unnskyldene på meg før han satte seg ned. "Hvordan?"

Jeg sukket. "Jeg hadde vært i byen, sant. Når jeg skulle tilbake til bilen min, var jeg plutselig omringet av de dumme mennene. Jeg prøvde å ikke bry meg, og det gikk fint, helt til jeg skulle inn i bilen. Da kjente jeg plutselig et hardt slag på skulderen min. Det gjorde jævlig vondt, og det er det fremdeles."

"Hvordan har de hjerte til å gjøre det? Det er jo respektløs og ulovlig!"

Han hisset seg selv opp litt. "Hei, rolig. Jeg lever, ingen døde. Verden går videre," sa jeg og tok hånden hans uten å tenke meg om. "Du skal bare la de slippe unna med det de gjorde mot deg? Hanna, du kan ikke det."

Jeg så på han, før jeg flyttet øynene mine ned til hendene våre. "Uh," sa jeg og dro hånden min bort. "Det var det jeg tenkte." Han så på meg, akkuratt som han studerte meg. "Men det er jo ikke rettferdig. Du fortjener ikke det, og det er -igjen- respektløst." Han hørtes nok en gang irritert ut, men jeg prøvde å ikke bry meg.

"Hør, jeg orker ikke å lage drama ut av dette. Det er et blåmerke, hva så? Jeg kan kanskje ikke dra på photoshooter på en stund, men jesus, det er det minste problemet mitt akkuratt nå. Mamma døde for knappe seks måneder siden," sa jeg frustrert før jeg roet meg. "Sorry."

Han tok begge hendene mine og stirret på meg. "Ikke beklag deg. Jeg er lei meg for hva som skjedde med moren din, hun virket som en bra dame, men som du selv sa- livet går videre." Jeg så opp på ham med blanke øyne før jeg nikket. Han dro meg inn i en klem og strøk meg på ryggen.

"Sh," sa han da jeg begynte å hulke. Jeg bare satt der med ansiktet mitt inn mot brystet hans. Han begynte å humre på 'Be Alright', samtidig som han vugget fram og tilbake i sengen min. "Hei, det vil bli bra. Gi det litt tid," mumlet han til meg. Jeg bare nikket mens jeg nøt posisjonen min nå.

Hei, vent, jeg tenkte ikke akkuratt det. Jo, det gjorde du. Argh, livet er komplisert.

"Så, du skal bare la det være?" spurte Justin etter en stund. Jeg trakk meg litt unna ham og så han inn i øynene, før jeg nikket. "Jeg orker ikke alt maset det fører til," mumlet jeg og så bort. "Okey. Jeg forstår." Jeg så overrasket opp på ham, men smilte svakt. "Takk," sa jeg og klemte ham igjen.

"Hanna, går det bra?" spurte Tomas da han kom inn til rommet mitt etter en stund. Jeg så opp på ham. "Helt greit. Det gjør vondt, men jeg overlever." Jeg så på ham og smilte svakt. "Kan jeg se?" Jeg trakk ned genseren, og lot ham se. "Det ser vondt ut. Er du sikker på at du ikke trenger å dra til legevakten?" Jeg flirte litt. "Jada, det er bare et blåmerke." Han trakk på skuldrene sine.

"Bare et blåmerke? Det der er en kraftig forslått skulder, kjære venn," sa han, og så bort på Justin som nikket av enighet. "Gutter, jeg har det bra," sa jeg frustrert og reiste meg opp for å gå ned.

"Hei, Lauren," sa jeg da jeg passerte henne der hun satt i sofaen med hodet rettet mot telefonen. "Hei. Går det bra?" spurte hun meg. Jeg stoppet opp. "Ja, litt øm, og litt smerte, men paracet hjalp, så jeg har det bra," svarte jeg og heiste på skulderne. "Det var godt å høre." Jeg bare smilte til henne, før jeg fortsatte mot kjøkkenet.

"Du vet du burde tenke på hva du putter i deg, ikke sant?" Jeg skvatt og snudde meg. "Du skremte meg," sukket jeg og snudde meg tilbake. Justin flirte litt. "Og nei, jeg driter i hva jeg stapper inn i munnen min. Jeg orker ikke følge "skjønnhetsprgram"-driten selskapet har gitt meg. De finner ikke ut av det, uansett," sa jeg og smilte sleivt.

"Badass," mumlet han og tok ut et glass fra skapet og fylte det med vann. Følte seg som hjemme, tenkte jeg og smilte litt av tanken.

"Jeg vet, helt enormt også, ikke sant?" Jeg så på ham mens han drakk. Damn. "Det burde ikke vært lov," sa han og smilte. "Og, ta et bilde, det varer lengre."

Han blunket til meg, og jeg kjente rødfargen spre seg på kinnene mine umiddelbart. "Hm," mumlet jeg, og så vekk. Han bare lo. "Kanskje jeg skal det?" Jeg så spørrende bort på ham, ansiktet hans i skjokk. "Ikke vant med den tilbakemeldingen, eller hva?" Jeg smilte til ham før jeg tok opp sjokoladen og spiste videre. "Uh, nei, ikke egentlig." Han så ned, noe som fikk meg til å le.

"Aw, rødmer du," spurte jeg med babystemme. "Meg? Psh, aldri." Han så opp og jeg gliste. "Alt som får deg til å sove om natten." Jeg blunket og gikk inn til stua. "Get a room," mumlet jeg lavt, men høyt nok for at Tomas og Lauren skulle høre det. "Takk Hanna," sa Tomas irritert, med de rødeste kinnene. "Bare hyggelig." Jeg gliste og slang meg ned på sofaen, men angret umiddelbart.

"Faen," sa jeg høyt og spratt opp. Jeg tok meg selv til skulderen og holdt tårene inne. "Går det bra?" spurte Tomas og satte seg ved siden av meg. Jeg ristet på hodet og lot ham klemme meg. "Du vet det kan hjelpe å dra til en lege?" Jeg sukket. "Jeg gjør det om det ikke er bedre imorgen." Han trakk seg unna og smilte. "Takk."

Jeg la meg ned på sofaen, denne gangen på magen. "Hva skjedde," hørte jeg Justin spørre etter en stund. "La meg ned på ryggen," mumlet jeg, uten å se på han. "Åh, men jeg må stikke hjem nå, ok?"

Jeg så litt opp på han og nikket. "Ja. Vi snakkes," sa jeg og la meg ned igjen før jeg sukket. "Takk for at du kom, men jeg gidder ikke reise meg." Det fikk de tre andre til å le, så jeg bare sukket og så på TVen. "Jeg følger deg ut, jeg," sa Tomas leende. "Hadet Justin," ropte jeg da jeg hørte at døren gikk opp. "Ha det, Hanna," svarte han og jeg smilte litt til meg selv.

Du skulle ikke falle for ham, husker du det?

Jeg sukket av min egen tanke før jeg faktisk begynte å se på det som stod på tven.

---

Husker ikke om jeg har lest korrektur, men orker ikke nå, og det er lenge siden jeg har oppdatert.
Det skal skje mer i den snart, jeg lover, selvom det er kjedelig nå...

Mer?

Stem/kommenter? :)