A misfit with secrets

1. Ny start

~Em~

Jeg kjenner lyset fra tak lampen min skinne gjennom øyelokkene mine. Jeg snur meg rundt og stapper hodet nedi puta. Jeg kjenner at Austin setter seg på siden av sengen min.

«Du må stå opp.» Han stryker meg sakte over skulderen. «Du må stå opp for å rekke skolen. Du kan ikke komme for seint på den første dagen din.» han dytter til meg i siden. Jeg snur meg andre veien og ser opp på han. Han har nettopp dusjet så det blonde håret hans henger ned i panna. Jeg setter meg opp og han gir meg en kaffe kopp.

«Må jeg på skolen? Jeg orker ikke være den ny jenta igjen.» Han flirer og ser på meg.

«Jeg vet du ikke vil, men du må. Du har 45min på å bli klar.» Så går han ut av rommet mitt.

Jeg setter kaffekoppen ned på gulvet ved siden av senga. Jeg snur meg rundt og drar fra gardina. Utsikten min er ikke den beste. Jeg ser rett inn i vinduet til naboen. Det er nesten bare 1,5m mellom vinduene. Jeg har aldri møtt naboen våres. Det eneste jeg har sett inne fra rommet er skygger. Jeg snur meg tilbake og drar av meg dyna. Jeg setter begge beina ned på teppet mitt. Jeg går bort il klesskapet mitt og studerer meg slev i speilet.

Det lange blonde håret mitt henger ned over skuldrene mine. Det når meg omtrent til brystet. Jeg ser opp på øynene mine. Eller retteresagt, de mørke ringene under øynene mine. Jeg har ikke sovet så godt i det siste. Det ser man tydelig på meg. Jeg ser litt ut som et spøkelse. Jeg åpner skapdøren og ser på utvalget mitt. I skapet mitt er det kun fem frager. Grå, hvit, sort, rød og gul. Jeg drar ut en hvit bukse. Den er hullete foran og high-waist. Jeg drar av kleshengeren og tar på meg buksen. Etter på ser jeg på topper. Jeg drar ut en gul, langermet croptopp(bilde).

Etter det går jeg inn på badet. Jeg bruker ikke så mye sminke, bare litt concealer under øynene og litt mascara på øyevippene. Det får de blå øynene mine til å stå ut.

"Jeg drar om fem minutter Em!" Jeg ser sjokkert ned på klokka mi. Hvordan har jeg klart og bruke 40 minutter allerede. Jeg drar en børste raskt gjennom håret mitt. Deretter styrter jeg ned trappen. Det går akkurat så fort at jeg snubler i det siste trinnet.  Jeg flyr mot bakken. Rett før jeg treffer den stopper jeg opp. Jeg ser opp på Austin.

"Nerver much eller?" Han hjelper opp på beina igjen. Jeg sender han et blikk som sier både ja og unnskyld. Jeg stopper fort innom kjøkkenet og tar tak i sekken min. Det er en liten og hvit fjällräven sekk. Jeg setter den opp på kjøkken øya og river opp kjøeskaps døra.

Jeg griper tak i vannflaska og salaten min. Jeg stapper dem nedi sekken og løper ut i gangen. Jeg drar på meg de hvite, slitte Conversene mine og en sort bomber jakke.  Så løper jeg ut døra og ned trappa. På andre siden av oppkjørselen sitter Austin i bilen sin. Det er en 67' Impala. Jeg spurter over gressplenen og inn i passasjersetet. Austin tråkker på gassen og vi ruller mot skolen.

****

"Husk. Du går bare rett opp trappen i enden av gangen og så er det første døra til venstre." Han gir meg en kjapp klem før an springer nedover den store gangen.

Så her står jeg.  Alene i den store gangen. På begge sider er det rekker på rekker med skap. En skap rekke består av 15 skap. Mellom hver rekke er det en dør. På venstre siden, omtrent midt i gangen, er det en stor åpning. I det jeg går forbi ser jeg at det er kantina. Jeg går videre opp mot toppen av trappa. Jeg legger ikke merke til det før nå, men det lukter veldig sterkt av grønnsåpe.

Jeg går inn døra som er til venstre. Innenfor er det en stor avlang disk. Bak disken sitter en liten gammel dame. Hun har veldig oransje hår som begynner å bli grått ved røttene. Det er i tillegg er det ekstremt krøllete. Det når henne til rett under ørene. Hun ser opp på meg.