A misfit with secrets

31. Endelig

~Em~

«Em,
Dette er guttegarderoben...»

Jeg kjenner rødfargen spre seg i ansiktet og snur meg raskt tilbake for å ikke se for mye. Men der står fjerdeklassingen. Jeg har ennå ikke fått vite navnet hans. Rett før han griper tak i meg, smetter jeg gjennom guttene og inn i dusjen. Hele veien ser jeg rett ned i bakken mens jeg unnskylder meg, og jeg løper ut i gymsalen igjen. Fy faen å jeg hater denne dagen.

Ganske gjennomvåt løper jeg opp på øverste rad av tribunen og fryser idet flere fotballspillere kommer ut av guttegarderoben. Jeg hiver meg ned under benken og krabber bortover mot den andre enden. Jeg krabber kanskje ikke, mer som å dra seg bortover med armene. Jeg åler meg bortover helt til jeg treffer på et par sko. Dessverre henger de fast på to bein, som igjen henger fast på en fotballspiller.

«Ay Noah, se hva jeg fant krypende på gulvet.»sier han og griper tak i meg. Han løfter meg opp og snur meg slik st jeg står med ryggen mot magen hans. Noah, som jeg nå har lært at han heter, steller seg rett foran meg og ser ned på meg. Jeg sender han et drepende blikk tilbake. «Okay. Bassenget eller fontenen?»spør han og venter på svar fra de andre. «Ingen av delene. Helt ærlig. Slipp meg.»spytter jeg litt reddere enn jeg ville likt. Jeg nekter å bli hvis uti vann idag. «Det er vel fontenen som er kaldest.»svarer en rødtopp som står like bak meg. Jeg vender hodet så mye jeg klarer for å sende han et like drepende blikk som det Noah fikk. Jeg prøver å vrikke meg løs i en rask bevegelse, men det ender bare med at han som holder meg strammer grepet sitt.

«Da blir det fontenen da.» sier Noah og går mot døra. Jeg blir fortsatt holdt godt fast samtid som jeg blir dyttet fremover. Plutselig oppdager jeg den. Den lille røde boksen ved siden av døra. Den lille røde boksen med glass som bare skal knuses hvis det er brann. Og brann kan det jo fort bli... Jeg later som ingenting og spaserer bare motvillig mot døra. Men så fort vi passerer døra slenger jeg ut en arm og knuser glasset med en liten flamme og så begynner det å ule. Den alarmen kan jeg love deg at er verre enn alarmen min om morgningen.

Kalde dråper drypper nedover ryggen min og jeg innser at jeg i tillegg har satt igang vannanlegget. Alle sammen blir klissvåte, men jeg ble hvertfall ikke kastet i fontene. Dette vannet er hvertfall rent. Alle guttene ser forbauset på hverandre og så på meg idet jeg spurter ut gjennom døra og nedover gangen. Det er vist bare i gymsalen at det har kommet vann fordi alt er tørt. Jeg løper ut og rundt til fotballbanen, hvor vi skal samles, og ser umiddelbart etter Liam og de andre. «Hvorfor er du klissvåt? Var det deg?!? Har du satt fyr på noe? Og så var ikke jeg der..»sutrer Marcus og snur seg mot lærerene. «Nei jeg har ikke satt fyr på noe, og jeg kan ikke la folk få vite at det var meg. Det kommer til å komme en hel haug fotballspillere jeg kan legge skylden på, men da må dere to passe på at ingen ser meg. Dan kan jeg klare å tørke fort nok.»svarer jeg og sender dem et seriøst og bedende blikk. Liam sender meg et alvorlig blikk før han går med på det. Han er nesten like streng på at jeg kan bruke kreftene mine som det Austin er. De passer på at ingen kan se meg og jeg tørker meg fort.

Døra bli smelt opp og Noah og gutten kommer spurtene ut. "Jasså. Her har vi altså de skyldige."kommer det fra rektor. "Det var ikke oss Det var Em Samuels. Vi prøvde å stoppe henne, men hun klarte å gjøre det. Sa hun ville få det til å regne."skyndter Noah seg med å svare. "Så hvordan har det seg st jeg er helt trørr mens alle dere er klissvåte da?"spør jeg og går mot han. Alle guttene ser sjokkert på meg. "Du var like klissvåt som det vi var for et øyeblikk siden." Han kommer faretruende nærme meg, men jeg rikker ikke. Bak dem får jeg øye på Axel som prøver å dytte fingrene sine gjennom hånda si. Knokene hans er helt hvite og kjeven er spent. "Noah, Troy, Ryan, Victor og Jesper. På mitt kontor. NÅ."kommanderer rektor og Noah ser sjokkert fra rektor og illsint ned på meg. "Dette skal du få igjen for."knurrer han illsindt.