A misfit with secrets

24. Slett bilde!

~Em~
Thomas...kysser...meg.

Thomas kysser meg.

THOMAS KYSSER MEG!!

Hva er det jeg holder på med? Jeg liker noen andre. Heldigvis trekker han seg unna før jeg rekker å tenke mer over det. «Sånn. Da holdt hun pusten hvertfall.»sier han og lener seg tilbake igjen. Jeg kjenner med et at jeg klarer å puste igjen og jeg rister raskt på henda for å slukke dem. Litt andpusten lener jeg hodet mot veggen og bare slapper av. Austin åpner munnen for å si noe, men jeg kommer han i forkjøpet. «Nei, jeg vet ikke hvorfor jeg fikk panikkanfall. Jeg tror det bare har blitt litt mye for meg i det siste. Det blir godt å komme seg ut i skogen.»sier jeg og lener hodet mitt på skulderen til Austin.

«Angående det...Sikker på at du har lyst til å være med? Du må ikke hvis du ikke vil.»sier Austin og jeg løfter hodet opp med en gang og ser dumt på han. «Selvfølgelig skal jeg være med. Slippe Kimberley i 3 dager. Kunne slappe av i skogen. Ja takk.»svarer jeg og reiser meg opp. «Skal ikke dere snart avgårde? Klokka er halv ti nå.»kommenterer jeg og nikker mot klokka som henger på veggen. De nikker før de forsvinner ut av rommet mitt. Etter fem minutter hører jeg at de kjører avgårde i den nye bilen til Austin. Denne gangen har han kjøpt en hvit Jeep Wrangler.

Jeg pakker det siste jeg trenger nedi den store sekken min før jeg setter meg ned på gulvet foran speilet. Helt siden hendelsen på parkeringsplassen, det med øynene mine, har jeg lurt på hvordan det egentlig så ut. Og hvordan jeg klarte det. Jeg stirrer på meg selv mens jeg konsentrerer alt sinnet mitt mot hodet. Jeg tenker på hvor mye jeg hater Kimberley. På parkeringsplassen fokuserte jeg kun på å ikke brenne foran fremmede. Jeg sitter bare slik og fokuserer med øynene igjen i et par minutter før jeg ser opp igjen. Synet som møter meg i speilet får meg til å trekke meg litt unna. Øynene mine ser ikke ut som bildet Thomas viste meg, men istedenfor å være blå, er de nå røde. Ikke tomat rød, men en dyp rød farge, litt som moreller kanskje?

Jeg sitter så fokusert på meg selv at jeg glemmer helt å sjekke klokka. Den er nå 11:47. Vent! Hæ?!? Jeg skal være på skolen om 13 minutter?!? Og Axel har ikke sagt noe. Jeg som skulle sitte på med han til skolen og greier. Jeg skynder meg bort til senga for å se om han er på rommet sitt eller om han har dratt. Men neida. Han ligger fremdeles i senga si. Og sover. Jeg røsker med meg det jeg trenger før jeg hopper inn på rommet hans. Han merker ingenting. Jeg prøver alt jeg kan å vekke han, men ingenting fungerer. «Sorry Axel, men du har ikke flere valg.»hvisker jeg og drar vannflaska mi ut av sekken. Jeg skrur av korken og heller halve flasken i ansiktet på han.

«Hva er det *host* du driv*host*er med?»utbryter han mellom hostene sine. «Vi skal være på skolen om 10 minutter og du har ennå ikke stått opp.»svarer jeg. Som respons legger han seg bare ned igjen uten å bry seg om vannet. «Axel seriøst. Vi må komme oss på skolen.» Alt han gjør er å snu seg rundt. Jeg himler med øynene, men stopper opp ved synet av bilnøklene hans som ligger på en hylle rett ved døra. Jeg beveger meg sakte mot døra uten at Axel merker det. «Greit. Hvis ikke du kjører meg, får jeg kjøre selv. Men jeg bruker din bil.» Med det sagt griper jeg bilnøklene hans og spurter ned trappa. Axel kommer raskt etter meg og jeg flyr inn på kjøkkenet. Axel tar meg igjen, men jeg klarer å plassere kjøkkenøya mellom oss. «Em, gi tilbake nøklene. Nå.»sier han før han løper mot meg. Synd for han, for jeg reagerer raskere. Jeg løper mot utgangsdøra, men synd for meg, for Axel er raskere.

Han griper tak i genseren min og holder meg igjen. Han snapper nøklene ut av hånda på meg, men slipper ikke genseren min. «Kan vi komme oss avgårde nå?»spør jeg og snur meg slik at jeg kan se han. Men jeg rygger raskt unna når en dråpe fra det våte håret hans treffer nesetippen min. «Dra på deg en t-skjorte, eller dra på skolen i bare joggebukse. Du har 30 sekunder på å bestemme deg for jeg drar nå.»sier jeg og går mot døra. Axel lener seg inn på badet og drar fram en t-skjorte før han drar på seg skoa sine.