A misfit with secrets

7. Jeg tror jeg må spy

~Em~

"Det der var dritgøy."sier jeg. Vi kommer ut av berg-og-dal banen. Jeg merker at beina mine er blitt litt gelé etter turen. Vi snubler bort til der man kan se bildene. Jace og Sebastian ser litt livredde ut på sitt. Vårt bilde ble ganske bra. Axel smiler et nydelig smil, og jeg smiler et helt greit smil.

Vi samler oss og går videre til neste ride. Jace ser litt grønn ut. All lyden som kom fra han før riden er blitt dratt rett ut av han. «Hva skal vi ta nå?»spør jeg og hopper av glede.

«Hvis vi tar tømmerrenna nå rekker vi å tørke før lunsj. Forhåpentligvis.»sier  Sebastian. «Ikke snakk om mat. Jeg tror jeg må spy.»kommenterer Jace. Han griper tak i ryggen på en nedslitt benk og setter seg. Benken knirker under vekten av han.

«Hva om Sebastian, Em og jeg tar spøkelseshuset, så kan du sitte her som den pysa du er?» spør Axel. Jace himler med øynene, men tar seg frot til magen. Så vifter han oss avgårde igjen. Axel tar tak i armen og drar meg med avgårde. Det skjer så plutselig at jeg nesten tryner.

Mens vi går får vi en hel haug blikk. Sebastian og Axel får mange flørtende blikk. Et blikk som sier: hvis-du-kommer-bort-hit-nå-kan-jeg-overraske-deg eller la-oss-ta-en-kjapp-en-bak-busken. De eneste blikkene jeg får er: æsj, å-herregud-æsj eller å-herregud-æsj-hvorfor-går-de-med-hu-der-jeg-er-så-mye-penere-enn-henne som blir etterfulgt av et sleng på håret. Etter de fem første blikkene sluttet jeg å bry meg.

Vi steller oss i køen og venter. "Hvor skummelt er det egentlig?"spør jeg og lener meg på gjerdet. Axel snur seg rundt med et ondt glis klistret på munnen. «Så skummelt at du kommer til å mareritt.»sier han etterfulgt av en liten latter.

Jeg vet at han bare sier det for å skremme meg, men jeg kan ikke unngå å få en klump i magen. Jeg dunker til han i skulderen. «Haha. Veldig morsomt du.» I øyekroken kan jeg se Sebastian flire.

Endelig er det vår tur. Vi blir ført inn i en mørk gang. Sebastian går først, så Axel og så meg. De ville at jeg skulle gå mellom dem, men jeg nekter at Axel skal gå å stirre på ræva mi. Så nå er det jeg som stirrer på de muskuløse ryggen hans. Hvor mye trener den gutten egentlig?

Vi går ned en mørk gang. Den eneste lyskilden som er her er noen små lys som ligner på ekte stearin lys som henger på veggen. Det lukter innmari innestengt og gammelt. Jeg blir nesten litt små kvalm av den.

Av og til føler jeg at det er noen som ser på meg. Problemet er at det ikke er noen bak meg. Jeg kjenner noe børste mot skulderen min. Frysninger oppstår i nakken min og nedover ryggen. Hårene står rett opp. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det fordi da bare skremmer jeg meg selv.

Nok en gang er det noe som kommer borti meg. Jeg snur meg raskt rundt og setter i et hyl. Bak meg står det en veldig blid Jace. «Åååå! Det der er faktisk ikke morsomt Jace! Det var like før jeg tissa på meg!»hyler jeg. Først ser han litt overrasket ut av utbruddet mitt. Men så knekker han sammen av latter. Det samme gjør Axel og Sebastian.

Jeg tramper forbi dem og videre inn til selve riden. «Du skulle sett ansiktet ditt.»sier Jace idet de tar meg igjen. Jeg sender dem et surt blikk før jeg setter meg i en liten båt.

Den beveger seg altfor mye i det guttene setter seg oppi. Nok engang ender jeg opp med Axel ved siden av meg. Så begynner turen.

Innimellom kommer det noen dukker som liksom skal «skremme oss»,men det eneste vi gjør er å gjespe. Jeg har slått til hånda til Jace flere ganger. Han klarer ikke å la håret mitt være i fred.

Med et rykk stopper båten. Jeg retter meg opp og ser meg rundt. Plutselig fyker båten oppover. Jeg blir presset nedover i sete. Og med enda et rykk stopper den igjen. Jeg blir smelt ned i setet og velter over på Axel.