14. Ridder i skinnende rustning

347 14 1
                                    

~Em~
«Skal dere seriøst på telttur i tre dager med tredje klassingene?» spør Marcus og stjeler en av kylling nuggetsene mine. Det går greit nå fordi jeg er mett, men hadde jeg vært sulten hadde den gutten mistet hånda si. «Ja, dessverre. Vi skal se på kjemiske reaksjoner i naturen.» svarer jeg med den siste setningen som etterligning av læreren. Jeg sukker og gnir hendene nedover ansiktet for å bevise hvor oppgitt og irritert jeg er.

«Ahahaha, sorry. Jeg vet det ikke er pent å le, men den turen kommer sikkert ikke til å bli noe bra.» kommenterer Liam mellom latterbølgene som ender med at jeg klapper til han i bakhodet.

«Har noen av dere et telt jeg kan låne forresten? Hvis ingen av dere har må jeg sove i samme telt som Wendy. Og jeg orker ikke å sove i telt sammen med en lærer.» spør jeg og stirrer hardt på Liam som holder på å få en ny latterkrampe.

«Jeg har ett, men det er plass til fem i det da, kanskje litt større enn du trenger.» sier Marcus.

«Alt er bedre enn å dele telt med en lærer. Dessuten kommer jeg til å ha med mye ting. Den forrige teltturen jeg var på gikk til helvete fordi jeg ikke hadde med nok klær.» svarer jeg og lener meg tilbake i sofaen. Hvis du ikke har skjønt det så sitter jeg, Marcus, Liam og Nett på McDonalds klokka 3 på natten. Det er det fine med USA. De har døgnåpne restauranter og butikker.

*pling*

Jeg drar mobilen opp av lomma og stirrer på meldinga fra Jace.

J: Sorry hvis du sover, men vet du hvor Axel er? Han skulle på en eller annen fest, men jeg fikk beskjed fra Kimberley at han stakk etter sånn 15 min og ingen har hørt noe fra han siden. Det er nå 5 fuckings timer siden...

E: Jeg sov ikke...og nei jeg aner ikke hvor han er...

Jeg rekker ikke skrive ferdig meldingen før Axel ringer meg.

«Hvor er du? Jace sendte nettop melding og spirte hvor du var.»

«Jeg...ehh...jeg ble arrestert...»

Det blir helt stille i andre siden av røret.

«Får du ikke bare en telefon samtale eller no?»

«Jo, det er derfor jeg ringer deg. Jeg må få noen til å betale kausjon og du er den eneste som kan komme umerket inn i huset mitt. Soveroms vinduet mitt står åpent.»

«Og hvorfor skal jeg gjøre det?hva får jeg igjen for det?»

«Kan vi ikke finne ut av det senere. Kausjonen må betales innen 1,30 minutter og det har allerede gått 45min. Bare vær så snill å hent pengene. De ligger i en boks under senga mi. Og vær så snill og fort deg.»

Så blir kommer den lange pipetonen som indikerer at han har lagt på. «Sorry dere, men jeg må stikke nå.» sier jeg og drar på meg Ola-jakka mi. «Hva skjer?» spør Nett og sender meg et spørrende blikk? «Jeg må leke ridder i skinnende rustning litt. Liam, gidder du å kjøre meg hjem?»

Han nikker og drar på sin egen jakke.

Idet vi ruller opp i innkjørselen sier jeg til Liam at han bare kan dra. Han gjør som jeg sier uten noen spørsmål. Jeg låser opp døra, spurter opp trapp og åpner vinduet mitt. Vinduet til Axel står oppe som han sa. Jeg hopper elegant inn og legger meg på magen for å kunne sen under senga. Under den, inntil veggen står det en liten brun skoeske. Jeg drar den ut siden jeg ikke ser noen annen boks. Jeg åpner lokket og blir litt sjokkert over det som møter meg. Oppi boksen ligger det flere bunker med penger. Jeg griper to stykker og putter dem i lomma siden Axel ikke sa hvor mye kausjonen var på. Ved siden av penge bunkene ligger det en pistol. Det overrasker meg egentlig ikke. Nå for tiden har jo nesten alle hjem i Amerika en. Jeg sklir boksen tilbake under senga og hopper tilbake i mitt eget hus.

A misfit with secretsDonde viven las historias. Descúbrelo ahora