A misfit with secrets

40. Nye eventyr

~Em~
«Axel! Har du sett toalettmappen min? Jeg finner den ingen steder!»roper jeg og går ut av døra. Jeg kræsjer nesten med han i det jeg er på vei ut av badet. «Den ligger under vasken.»sier han og gnir seg i øret siden er ropte så fælt. «Nei jeg har jo-»begynner jeg, men stopper når han drar den fram. «Jeg har jo lett der minst fem ganger.»sukker jeg og gnir meg i panna. «Ikke stress så fælt. Du har gått gjennom kofferten din minst 17 ganger. Jeg tror du har alt nå.»sier han og holder meg rundt midjen. «Jeg vet, men hva om jeg glemmer noe? Noe jeg ikke kan leve uten.»svarer jeg og ser på han. «Det skal mye til for deg å glemme meg.»hvisker han og flirer. Jeg himler med øynene før jeg kysser han.

Vi skal kjøre rett fra skolen imorgen til flyplassen siden siste skoledag bare er en sånn ha en fin sommer og vi ses neste år greier. «Jeg sverger at jeg kommer til å bli sjuk.»mumler jeg og legger meg ned på senga. «Du må bare slappe av.»sier han mens han leter etter en ny t-skjorte. Jeg må si at han ser litt bedre ut uten noe på. «Skal du virkelig stirre slikt hver gang jeg skal skifte?»spør han og jeg tar opp henda for å vise at jeg er skyldig. Plutselig føler jeg meg sinnsykt trøtt. «Hvor mye er klokka egentlig?»spør jeg og setter meg opp. Han drar mobilen ut av lomma før han svarer. «23:57.» Da er det ikke så rart at jeg er så sliten. Jeg vrenger av meg buksa og tar av meg BH-en fra under genseren. Selv om det er midt i juni, 11 grader ute, så sover jeg  fortsatt i hettegenseren til Axel. Kan aldri bli for varm jeg vet du. Axel dreit i å finne en ny t-skjorte og har nå lagt seg ned ved siden av meg. Han har på seg den grå joggebuksa si, men ikke noe på overkroppen.

Jeg legger meg i armkroken hans og ser opp i taket. Egentlig kunne jeg ligget her til jeg døde, men mat er for digg til å gi opp det. «Har du sagt noe til broren din om at vi skal reise?»spør Axel. «Nei, men det kan jeg stresse med imorgen. Natta.»svarer jeg. «God natt.»

****
Er det bare meg, eller er det sikkelig typisk at drømmen din blir avbrutt rett før noe fint skulle skje? Sånn har jeg det nå. Jeg skulle akkurat til å få en super digg smoothie. Den var full av jordbær og banan og masse annet digg. Men så kommer den køddposen jeg er sammen med og vekker meg. «Du sikler.»hvisker han og kysser meg på kinnet. «Gjør jeg ikke.»svarer jeg og trekker dyna over meg. «Opp med deg.»sier han og drar av dyna. Jeg er like varm så det så. «Jeg vil ikke.»sutrer jeg og trekker beina opp til brystet. Axel sukker før han sniker armene sine under meg og løfter meg opp. Bare for å være ekstra dramatisk gjør jeg meg så tung jeg klarer.

Han setter meg ned på doen og jeg gnir meg i øynene. «Det er bare tre timer og så skal vi dra».mumler han med tannbørsten i munnen. «Jeg vet, men det betyr ikke at jeg fortsatt vil på skolen.» svarer jeg etterfulgt av et gjesp. Jeg reiser meg og begynner med å gre håret mitt. Det er en eneste stor floke. Jeg står lenge og ser på klærne mine. Alt jeg har ligger enten nedi kofferten eller utover gulvet til Axel. Jeg tar på meg en hvit romper som har små røde roser over hele. Den er behaglig og folk vil huske meg i den. Og den passer også veldig fint når det skal være 25° her, men det kan bli kaldt på flyet. Dessuten skal de bare være 14° i London, hvor vi skal mellomlande, og 17° i Oslo. Jeg tripper tilbake på bader for å sette opp håret. Jeg setter det opp i hen høy heste hale for da er det lett å både ta den ned eller sette den opp i en dott.

Axel ser på meg i speilet mens jeg setter opp håret. «Hva er det? Har jeg noe på ryggen?»spør jeg og prøver å se på ryggen min. Men det ender raskt når jeg føler meg som en bikkje som jager halen sin. «Nei, jeg bare beundrer din skjønnhet.» sier han og flirer. Jeg himler med øynene siden det er så kilssete sagt. «Huff a meg.»mumler jeg og grer gjennom hestehalen en siste gang. Han sperrer hele dør åpningen når jeg prøver å komme ut. Jeg ser på han et etter et hint for hva jeg må gjøre for å komme ut. Han tapper på kinnet sitt med pekefingeren og jeg lener meg nærmere for å kysse han, men akkurat idet jeg skal til å kysse han snur han seg mot meg slik at jeg kysser han på munnen istedenfor. Ikke at jeg har noe imot det heller. Plutselig hører jeg alarmen på mobilen min ringe. Det betyr at det er ti minutter til skolen starter.

«Axel! Kast baggen ned trappen! Jeg tar den imot!»roper jeg mens jeg tar på meg skoene. Koffertene kommer rasende ned trappa og tilslutt kommer baggen. Jeg griper bilnøklene som ligger på hylla i gangen før jeg tar baggen min over skulderen og går ut i bilen. Like etter kommer Axel med koffertene. Jeg hopper inn i passasjersetet etter at jeg har lagt baggen i baksetet og venter på at Axel skal lukke og låse huset. Så er det videre til skolen.

Begge to hopper ut av bilen og beinflyr mot skolen. Vi er allerede tre minutter forsinket idet vi sniker oss inn i auditoriums-døra og setter oss på gulvet inntil veggen, helt øverst. Jeg dytter baby-hårene ut av ansiktet og ser bort på Axel. Nok en gang er ikke håret hans samarbeidsvillig. Jeg tar tak i kjevene hans og snur hodet hans mot meg slik at jeg kan rette på det. Når det ligger slik jeg vil nikker jeg og snur meg mot rektor som snakker. Det er heldigvis ingen som har lagt merke til at vi har sneket oss inne ennå.

Rektor bruker altså en halv evighet på å snakke om at vi må kose oss, ikke tenke på skole og passe på oss selv. Det skal jeg nok klare. Jeg har jo tross alt overlevd et mord-forsøk den sist måneden. En ferie føler jeg er velfortjent nå. Jeg startet med å sitte ved siden av Axel, men kjedet meg så mye at jeg nå sitter mellom beina på han. Og endelig skal hun dele ut vitnemålet til alle seniorene. Dette inkluderer da Austin. Han skal ta et fri år før han søker på college, på den måten kan han passe ungen, mens Nett kan fortsette på skolen. Jeg og Axel kommer jo også til å stille opp når vi kommer tilbake, men akkurat nå ser det ut til at vi blir borte store deler av ferien. Og de som er fra Norge vet jo at det kan bli sinnsykt dyrt, men i tillegg til pengene han hadde, har Axel også fått tilgang til farens penger siden han nå er i fengsel. Dessverre er vi ikke helt ferdige med han. Vi må fortsatt i rettsak mot han, men det er ikke satt noe dato ennå.

«Austin Samuels!»roper rektor og alle applauderer. Flere av vennene våres jubler ekstra mye. Og slik fortsetter det med resten av fjerdeklassingene. Axel strammer musklene i armen idet Noah blir ropt opp. Jeg tar tak i hånda hans og fletter fingrene våres sammen slik at han skal roe seg litt. Og som vanlig funker det. «Og med det vil jeg ønske dere alle en riktig god sommer.»avslutter rektor. Jubel fra alle elevene sprer seg i hele rommet. Det eneste som gjenstår nå er å få karakterene før det offisielt er sommerferie. Vi reiser oss og så litt ufrivillig blir vi dyttet gjennom døra. Jeg rekker akkurat å nappe Axel med meg til siden før han forsvinner vidre med strømmen av elevene. 

«Takk. Jeg holdt på å drukne i all den parfymen og svetten.»mumler han. Han napper tak i Sebastian og Jace i det de også er på vei ut av auditoriet. «Der er dere.»sier Jace like glad som alltid. «Jeg tar med meg disse for å få karakteren våres og så møter jeg deg ved bilen etterpå. Vi må dra herfra sinest 11.50.»sier Axel og jeg nikker før jeg forsvinner. Jeg finner raskt de andre og vi går samlet til klasserommet.

«Hva skal du i sommer ferien, Em?»spør Liam mans vi går. «Jeg go Axel reiser til Norge rett etter skolen.»svarer jeg og de andre fryser. Jeg ser spørrende på dem. «Jo, kan du si ifra til Austin for meg? Vi kommer hjem før ferien er ferdig, men vi er ikke sikre på når.»legger jeg til. Vi fortsetter bort til klasserommet og får utlevert karakterene våres. 

«Jeg kommer til å savne dere så mye.»sukker Liam og holder ut armene. Alle sammen blir stående i en klem lenge. Men det kunne godt vart lengre. Jeg er så glad og takknemlig for vennene mine. Jeg aner ikke hvordan skolen ville vært uten dem. «Men, nå er det ferie.»sier Marcus og vi bryter opp klemmen. Tilslutt går alle vær sin vei og jeg spaserer ut mot Axel. «Klar?»spør han og jeg nikker ivrig. Vi setter oss inn i bilen og jeg kjenner at gleden sprer seg gjennom hele kroppen. «Jeg vet at jeg ikke har gjort dette ordentlig, men derfor gjør jeg det nå.»sier Axel og jeg ser spørrende på han. Han roter etter noe i lomma før han drar ut et armbånd. Det samme arbåndet jeg kastet på han da jeg var forbanna på han. Han holder det fram før han spør: «Emrald Christine Samules, vil du være kjæresten min?» 

«Ja, selvfølgelig.»svarer jeg og han setter på armbåndet for meg. Jeg lener meg inn og kysser han før han starter bilen.

Nå kan nye eventyr begynne.

~SLUTT~

-------------------------------

Da var A Misfit With Secrets ferdig. Jeg vil takke alle som har lest siden starten. Jeg ville ikke klart dette uten dere.

Nå skal jeg snart begynne å skrive på neste bok og den skal hete A Misfit in Love. Håper dere vil lese den også.

(Jeg skulle legge ut delen igår, men siden det var bursdagen min rakk jeg ikke det.)

COMMENT&VOTE