A misfit with secrets

25. Ut på tur, fortsatt sur

~Em~
«Ja folkens. Dette er da Herr Burke.» sier Wendy og peker på mannen som har stilt seg innatt tavla. Han ser raskt over klassen, men stopper når han får øyekontakt med meg. Jeg svelger hardt og kjenner en klump danne seg i magen. Det kan ikke være han. Men han har jo et arr på akkurat samme sted. Et arr etter en brannskade på det høyre kinnet.

Jeg synker litt sammen i stolen og lener hodet mot veggen. Jeg har prøvd å unngå han så lenge jeg kan huske. Og nå valser han bare inn i klasserommet og skal være med på en telttur. 5km langt uti gokk. Om å gjøre å holde seg i nærheten av Jace, Sebastian og Axel hele turen da. Men er det ikke tryggest om minst en av dem vet om det? Slik at jeg ikke virker som en galing....

Jeg drar mobilen ut av lomma og sender melding til Liam.

E: Møt meg ved skapet mitt så fort klokka ringer. Ta med Marcus, det er viktig.

L: K.

Litt ubekvem snur jeg hodet mot vindu og ser på regnet som drypper nedover vinduet. «Men. Siden vi skal være borte i tre dager må vi ha noe å gjøre på kveldstid. Derfor får dere i oppgave å finne på en aktivitet. Hvis det er nødvendig med noe utstyr må dere si ifra innen timen er over slik at jeg får pakket det med meg.»sier Wendy og bort til en av gruppene. Jeg snur meg mot Jace og venter på at han skal komme med forslag. Når han bare sitter å stirrer ut i rommet blir jeg nødt til å knipse foran ansiktet hans for å få kontakt med han. «Hva med Capture the Flag. Det er jo alltid gøy.»sier jeg og lener hodet i hånda. Jace lyser opp som en liten unge. «Ja. Absolutt.»sier han og spretter opp og bort til Wendy for å si ifra at vi trenger vester og flagg.

Burke kommer bort til der vi sitter for å høre med Axel sin gruppe. Hele tiden han står her unngår jeg øyekontakt og prøver å ikke frike ut. Før han går setter han blikket sitt i mitt, men jeg ser raskt unna. Jeg merker at jeg blir fysisk uvel av at han er så nærme. Axel merker raskt at det er noe i veien for han griper hånda mi under bordet. Jeg klemmer den litt og sender han et blikk for å si at jeg kommer gjennom det.

Etter ennå en halvtime av toturtimen ringer klokka. «Skal du rett hjem eller?» spør jeg Axel mens jeg rydder sammen tingene mine. Han nikker. «Jeg sitter på, men du må nok vente 20 min. Jeg er nødt til å snakke med Liam og Marcus om noe. Eventuelt Jace.» Jeg dytter opp døra, men vi blir stoppet av Burke. «Husk at dere skal møte på parkeringsplassen til parken klokka 10 imorgen.»sier han og legger en hånd på skulderen min. Jeg merker at frokosten kommer opp og skynder meg ut av klasserommet.

Jeg etterlater meg en litt forvirret Axel mens jeg skynder meg ned til skapet mitt. Liam og Marcus står der allerede, og uten å si ett eneste ord griper jeg tak i håndleddene deres og drar dem med inn på et lager rom. «Hei på deg også.»sier Marcus og lener seg mot den ene hyllen. «Jaja, hei. Jeg holder på å frike helt ut her. Herr Burke, fjerdeklasse naturfagslæreren, skal være med på teltturen...»starter jeg, men ingen av dem ser problemet, «Greit, når jeg var tretten klarte noen å få tak i meg. Alt jeg vet er at han het Dalemoore til etternavn. Det var det de andre kalte han også. Han hadde en ung lærling som het Burke. Når jeg kom meg unna trodde jeg han gikk til graven for jeg satte fyr på han, men det viser seg at jeg tok veldig feil for han sto med hånden på skulderen min istad og jeg var sikker på at jeg skulle spy. Men grunnen til at dere er her er fordi jeg vurderer å fortelle Jace om...ja dere vet slik at jeg kan være litt trygg på turen i det minste.»avslutter jeg. Begge to står målløse mens de tenker. «Hallo, ord!»sier jeg og merker panikken krype innpå.

«Er du sikker på at det er så smart?»spør Liam mens jeg synker sammen på gulvet. «Jeg vet da faen hva som er smart lengre, men jeg tenker at det er bedre at jeg er trygg en ikke.» De nikker seg enige og jeg reiser meg opp igjen. «Greit. Da får jeg snakke med han. Takk for hjelpen.»sier jeg og forsvinner ut av lageret.