A misfit with secrets

33. *host*

~Em~
Jeg rekker akkurat å flytte meg idet døra blir dyttet opp og elever strømmer ut. Men alle vet jo at hvis du tilfører oksygen til en flamme vil den vokse seg større. Og deg er nøyaktig det den gjør. Både Marcus og Aiden kommer styrtende ut, men ingen Liam. «Marcus!»roper jeg og han kommer rett bort til meg. «Hvor er Liam?»spør jeg litt bekymret og prøver å se etter han blant alle elevene som strømmer ut av kantina. Men hvorfor ringer ikke brannalarmen? Det må være satt igang og alarmen må være kobla ut. «Vi mista han på veien ut.»

«Jeg går inn å finner han.»sur jeg og går mot døra. Men en hånd rundt håndleddet mitt stopper meg. «Du kan ikke gå inn dit. Det er selvmord, Em.»sier Aiden. «Forklar han det vær så snill.»sier jeg raskt til Marcus før jeg forsvinner inn, men rekker å trykke på brannalarmen i gangen. Og den er ikke koblet ut for å si det sånn. Jeg brøyter meg vei og ser etter Liam. Jeg ser han til slutt ligge på gulvet. Tydeligvis blitt dyttet ned av alle de panikkslagne ungdommene. Jeg samler alt jeg har av energi og fokuserer på å ta til meg all energien til ilden. Det tar litt tid, men etterhvert blir brannen gradvis borte.

Jeg griper tak under armen til Liam, som er nesten uten bevissthet, og drar han med meg ut av kantina. Jeg snur meg en siste gang for å se etter andre, men det var vist bare Liam som ble trampet ned. Jeg kjenner at jeg blir litt svimmel, men det er nok bare mangelen på oksygen. Jeg får overlevert Liam til Marcus og går mot døra for å få ekstra luft. Svimmelheten slår inn igjen. Jeg går litt raskere for å komme ut døra. Både brannbiler og ambulanser står utenfor og hjelper de som er hardest skadd.

Litt lengre borte får jeg øye på et kjent ansikt. Og han får øye på meg. Han sier kjapt noe til en kollega før han små-jogger bort til meg. «Går det bra?»spør han og ser på meg. «Jada, ble bare litt...litt...eh...litt.»stammer jeg og griper tak i ermet på t-skjorta til Casper. Jeg kjenner beina bli til gelé. Alt rundt meg snurrer og jeg hører Casper spørre om det går bra, men jeg klarer ikke svare. Han roper noe og det siste jeg ser før alt går svart er noen personer med hvite skjorter løpe mot oss.

****
Jeg våkner brått og og prøver å puste gjennom hosteanfallene. En blond dame fester en oksygenmaske over munnen og nesa mi og trykket letter umiddelbart. Hun forsvinner ut av ambulansen og jeg skjønner at vi ikke har kjørt fra skolen. Jeg slenger meg tilbake på den oppsatte båra og kikker over på Casper som sitter rett ved siden av meg. Jeg rekker svakt ut hånda, svakt fordi den skjelver som bare faen, og han holder den inni sine.

Plutselig kjenner jeg det. Munnen som blir fylt av spytt, hele kroppen som får kramper med jevne mellomrom og den ekle følelsen av etsende magesyre i halsen. Jeg røsker til meg hånda og Casper ser sjokkert på meg, men skjønner det raskt når jeg griper bøtta som står mellom beina på han. Jeg setter den mellom mine egne beina og rekker akkurat å henge 02-masken rundt halsen min før det kommer opp. Men det er noe som ikke stemmer. Det er helt tørt og bøtta er sort. BØTTA ER EGENTLIG BLÅ!! LYS BLÅ!!

Casper ser like forundra ut som meg idet jeg setter meg opp igjen. «Du er helt sort på leppene, Em. Det...det ser ut som akse.»sier han litt forundra. Jeg skal til å svare, men rekker ikke før det banker på ambulanse døra. Casper strekker seg frem og åpner døra. Inn kommer en nedsotet og litt neddopet Liam sammen med en ganske så frustrert Marcus. «Men jeg må ha appelsiner til paien. Ellers blir det ikke eplepai.»sutrer Liam i det han legger seg nedpå den andre båra. RETTELSE, en veldig neddopet Liam og en ekstremt frustrert Marcus. «Han har ikke holdt kjeft om den paien siden han ble dopa ned. Samma det. Hei, Em. Hvordan går det?»spør han og river en sprøyte, uten spiss da, ut av hendene på Liam og erstatter det med en plast hanske.

«Hadde vært bedre om jeg ikke satt her og kastet opp aske.» svarer jeg og viser han innholdet i bøtta. «Hvis det hadde vært noen andre enn deg hadde jeg besvimt, men siden du tok til deg all den brannen, og med alle de partiklene som var i lufta der inne, tror jeg ikke det er så rart att dette skjer nå. Du skaper jo brannen selv og da kommer det ik...»